Røggjin-tur i strålende julisol: Når fjellet serverer det aller beste
Det finnes dager når fjellet bare skryter. Idag var en av dem.
Klokka var bare syv om morgenen da jeg parkerte på Holdeskaret, men sola hadde allerede tatt grep om dalen. Sommerlufta var frisk og klar – den slags luft som får deg til å puste dypere og smile bredere før du i det hele tatt har fått på deg sekken.
Start med høye forventninger
Etter å ha betalt parkeringsavgiften via den der youpark.no-appen (moderne fjelliv, ikke sant?), var det bare å følge veien oppover til skiltet som viser vei til Røggjin. 365 høydemeter og 2,5 kilometer til topps. Høres enkelt ut på papiret – men papir har aldri møtt hemsedalsberget.
Den blåmerkede stien startet rolig nok, men fjellet hadde tydeligvis andre planer. Allerede etter de første hundre meterne begynte det å stigne skikkelig. Men når sola varmer deg på ryggen og utsikten åpner seg gradvis nedover mot dalen, er det bare å smile og fortsette oppover.
Snaufjellet åpner seg
Etter en solid times klatring brøt vi gjennom tregrensa og ut på snaufjellet. Her forandrer alt seg. Plutselig er du i et landskap som ser ut som det er hentet rett fra en norsk turistbrosjyre – bare at dette er ekte. Ingen filter, bare ren, ufiltrert norsk natur på sitt aller beste.
Stien delte seg, og jeg valgte den "lettere og mer tydelig merkede ruten til høyre" som beskrivelsen snakket om. Klok avgjørelse, skal det vise seg. Ikke fordi den andre ruten så vanskelig ut, men fordi denne førte meg gjennom noen av de fineste høyfjellslandskapet jeg har sett på lenge.
Toppen som leverer
Etter nøyaktig 1 time og 23 minutter (ja, jeg målte tiden – gamle vaner fra konkurranseløping dør aldri helt) sto jeg på Røggjins topp, 1370 meter over havet. Og herregud, for en utsikt!
I alle retninger strakte norske fjell seg så langt øyet kunne se. Sola stekte fra skyfri himmel, og det var så vindstille at refleksjonene i de små tjernene nederst i dalen så ut som speil. Dette var en av de dagene hvor du skjønner hvorfor folk drar på fjellet – ikke bare for mosjon eller frisk luft, men for den rene, udannede gleden ved å stå høyt og se langt.
Nedturen og refleksjoner
Nedturen var en fryd i seg selv. Med gravitasjonen som hjelper og bena som gradvis slappet av, kunne jeg virkelig ta inn alle detaljene jeg hadde gått forbi på vei opp. De små blomstene langs stien, steinrøysene som markerte ruten, og ikke minst utsikten som stadig forandret seg etter hvert som jeg kom lavere.
Tilbake ved bilen etter 2 timer og 31 minutter total turtime (ja, jeg målte nedturen også), føltes kroppen både sliten og tilfreds på samme tid. Den gode slags sliten – den som kommer etter en ærlig innsats i ærlig terreng.
Praktiske tips for andre eventyrere
For dere som får lyst til å oppleve Røggjin selv:
- Start tidlig! Ikke bare for å unngå varmen, men for å få de beste lysforholdene for bilder
- Ta med nok vann – 365 høydemeter i sommersol tørker ut selv den mest erfarne fjellgåer
- Husk youpark.no-appen for parkering, ellers blir det ekstra regning i posten
- Stilen er godt merket, men ta med kart og kompass likevel – fjellet liker ikke overmot
- Og viktigst av alt: husk kameraet. Denne utsikten fortjener å bli dokumentert
Konklusjon
Det finnes mange grunner til å gå på fjellet. Noen gjør det for treningen, andre for naturen, og noen få for å finne roen. Idag på Røggjin fikk jeg alt tre på en gang, pakket inn i perfekt julisol og servert med panoramautsikt som dessert.
Hvis du har tenkt på å ta turen til Røggjin, så gjør det. Fjellet venter, og på dager som disse, serverer det virkelig det aller beste Norge har å by på.
