Børrenøse: Fjelltopp for late mennesker (og de som later som de ikke er det)

Eller: Hvordan jeg lærte å slutte å bekymre meg og elske en skikkelig kjapp fjelltur

La meg være ærlig med deg: Jeg er ikke den typen som våkner klokka fem på en lørdag morgen, spiser en skål havregrøt og mumler noe om "dagens tur blir episk" mens jeg packer sekken med nok utstyr til å overleve en atomvinter. Nei, jeg er mer den typen som våkner klokka ni, ser at værmeldingen lover sol, og plutselig får en helt urimelig trang til å "erobre" et fjell før lunsj.

Og det var akkurat det som skjedde i går, 23. juli, da jeg våknet til perfekt sommervær og bestemte meg for at Børrenøse skulle få besøk.

Hvis du gjenkjenner deg selv i dette, så har jeg fantastiske nyheter: Børrenøse på Filefjell er din nye bestevenn.

Første inntrykk: "Seriøst, er det alt?"

Da jeg i går morges så skiltet som viste 1297 meter over havet og "2-3 timer tur/retur", tenkte jeg umiddelbart: "Dette høres ut som en felle." I min erfaring er norske fjellguider notorisk optimistiske med tidsanslag, som om de regner med at alle har Ben i bakken som Kilian Jornet og lunger som en olympisk svømmer.

Men Børrenøse? Den holder faktisk det den lover. Jeg kom til Filefjell Skisenter (som forresten har en parkeringsplass så stor at du kunne landet et fly der), så opp på det som så ut som en middels bakkete fotballbane, og tenkte mens jeg iførte meg fjellskoene i det deilige sommerværet: "Okei, dette er enten verdens letteste fjelltur, eller så kommer jeg til å hate meg selv om to timer."

Oppover: Når latskap møter gravity

Stien starter like ved skiheisen, og jeg må innrømme at jeg hadde et øyeblikk hvor jeg vurderte å spørre en tilfeldig skiløper om heisen var i drift. Men nei, vi gjør dette på den gammeldagse måten – med egne ben.

Den første delen følger en grusvei oppover, og jeg vil løy hvis jeg sa at jeg ikke vurderte dette som en slags "oppvarming" før den "ekte" turen startet. Spoiler alert: Dette ER turen. Eller i hvert fall mesteparten av den.

Ved 1200 meter når du Vidsyn grillhytte, og her skjer noe magisk. Plutselig åpner landskapet seg, og du får ditt første glimt av Jotunheimen som strever seg opp i horisonten som tennene på en gigantisk kam. I går glitret tindene i det kristallklare lufta, og jeg måtte stoppe og bare ta det inn. Dette er punktet hvor du innser at selv om Børrenøse kanskje ikke er Galdhøpiggen, så har den noe Galdhøpiggen ikke har: den kan gjøres på en formiddag uten at du trenger å ta fri fra jobb.

Toppen: 360 grader av "jeg visste ikke Norge så sånn ut"

Og så, etter det som føltes som verdens mest sivile fjellbestigning, står du plutselig på toppen. 1297 meter over havet, med en utsikt som får deg til å ønske at du hadde tatt fotografikurs.

Nordover ligger Jotunheimen og ler deg opp i ansiktet med sine dramatiske tinder. Sørovr kan du ane Hemsedalsfjella, som ser ut som en blåaktig drøm i det fjerne. Og jeg var heldig med været i går (takk været-gudene!) – jeg kunne faktisk se helt til Sognefjorden i vest, som et sølvbånd langt der nede.

Men det beste med Børrenøse-toppen? Den har den merkeligste varden jeg noensinne har sett. Den ser ut som noen bygde den mens de var lett berust og bestemte seg for at "symmetri er overratet." Men den har personlighet, skal den ha.

Nedover: Valget mellom lat og halvlat

Her kommer det første virkelige valget i hele turen: Skal du gå tilbake samme veien (lat versjon), eller skal du ta rundturen (halvlat versjon)?

Jeg valgte rundturen, hovedsakelig fordi jeg tenkte det ville være kult å kunne si at jeg hadde gjort en "rundtur" i fjellet. Dette la til kanskje en kilometer ekstra og gjorde turen til totalt 7 km i stedet for 6 km. Jeg følte meg som en ekte fjellklatrer.

Konklusjon: Fjelltur for folk med et liv

Her er sannheten om Børrenøse: Den er perfekt for oss som vil ha fjellopplevelsen uten å måtte dedikere hele helgen til det. I går kunne jeg slappe av på morgenen, være på toppen til lunsj, og fremdeles ha hele ettermiddagen og kvelden til andre ting.

Den er også perfekt for å imponere vennene dine fra byen som tror at å gå på et fjell på 1297 meter krever samme forberedelser som en Everest-ekspedisjon. Du kan casually nevne at du "tok en fjelltur i helgen" uten å spesifisere at den tok tre timer totalt og startet på 900 meters høyde.

Praktiske tips for medlate fjellvandrere:

• Kom tidlig nok til at parkeringsplassen ikke er full, men ikke så tidlig at du må sette alarm
• Ta med litt ekstra mat – ikke fordi du trenger det for å overleve, men fordi maten smaker bedre på fjellet (dette er vitenskap)
• Sjekk værmeldingen – det er ingen grunn til å være helt masochistisk
• Ta kamera – utsikten fortjener bedre enn et blurry telefonfoto

Så der har du det: Børrenøse, eller som jeg liker å kalle den, "Fjelltoppen for folk som har oppdaget at livet er for kort til å bruke hele helgen på å komme seg opp og ned én bakke."

Den er tilgjengelig, vakker, og fremfor alt: Den lar deg føle deg som en ordentlig fjellklatrer uten at du faktisk må være en.

Disclaimer: Selv om denne turen er relativt lett, er det fremdeles et fjell. Ta med kart, fortell noen hvor du skal, og ikke gjør noe dumt. Selv late mennesker fortjener å komme hjem hele.