En gråværsdag på vidda - fra Ustaoset til Presholt
Det er noe magisk med høstens gråvær på Hardangervidda. Mens andre kanskje sukker over de tykke skyene og det myke regnet som sitrer ned, så vi muligheten for en perfekt turdag fra Serch-Hanssens hytte på Ustaoset.
Målet var Presholt, og selv om himmelen hang lav og grå over vidda, var stemningen høy da vi la ut på stien. Det er noe befriende med gråværsdager, man slipper å bekymre seg for solbriller eller solkrem, og landskapet får en helt særegen, mystisk karakter når tåka driver mellom fjellene.
Turen til Presholt er en klassiker av en grunn. Stien slynger seg over det karakteristiske viddelandskapet, hvor steiner og kratt brytes av små bekker som speilblank reflekterer den gråhvite himmelen. I dag var naturen kledd i alle nyanser av grått, brunt og gulgrønt - høstens egen palett som aldri blir kjedelig.
Belønning på Prestholt
Etter en solid marsj nådde vi endelig Presholt, og her ventet et av dagens store høydepunkt. Inne på den koselige turisthytta tok vi oss en velfortjent pause med to av Norges fineste produkter: varm, nystekt svele og en iskald Skarven øl fra Kinn bryggeri.
Er det noe som smaker bedre enn svele med syltetøy etter en times marsj i frisk fjellluft? Knapt nok. Og når man kombinerer det med en Skarven - den karakteristiske ølen fra Sogn.Ja, da sitter man virkelig med høstens perfekte måltid.
Gråvær = perfekt turvær
Mange tenker kanskje at gråvær ikke er ideelt for fjellturer, men vi kunne ikke vært mer uenige. Temperaturen var behagelig, vinden mild, og vi slapp den brennende sola som kan gjøre lange turer til en prøvelse. Dessuten er det noe stemningsfullt over vidda når landskapet boltrer seg i tåke og dis.
Fra Presholt hadde vi utsikt utover et hav av grånyanser - ikke den dramatiske, solbelyste utsikten man ser på Instagram, men noe langt mer autentisk og norsk. Dette er været våre forfedre gikk i, dette er det ekte Norge.
Turen tilbake til Serch-Hanssens hytte gikk like lett som turen ut, og vi ankom med rosekinnet ansikter og et godt måltid i magen. Noen ganger er det de enkle turene, med enkle gleder, som setter størst spor.
Fotballgudenes smil og kulinariske triumfer
Etter en dag hvor fotballgudene tydeligvis hadde spist sine Wheaties, leverte de en triumftrilogi som ville gjort selv Shakespeare grønn av misunnelse: Brann knuste Sandefjord med sånn autoritet at selv værgudene applauderte, Leeds sendte "ulvene" (les: Wolverhampton) hylende hjem til hundehuset, og Manchester United serverte Chelsea et høydrama så intenst at Netflix allerede planlegger en dokumentarserie. Som om dagen ikke kunne bli bedre, kronet vi denne fotballfesten med en reinsdyrmiddag så spektakulær at den fortjente sin egen Michelinstjerne. Tilbehøret var intet mindre enn poetisk, og den røde franskmannen i glasset? La oss bare si at den sang opera arier på tungespissen og gjorde oss til midlertidige filosofer om livets skjønnhet. En dag for historiebøkene, kort sagt! 🍷⚽
