Strandsone-sagaen i Bergen: Et tiårs komedieteater
Eller: Hvordan Bergen kommune brukte et tiår på å bli historiens kanskje mest seiglivede strandsonejeger
Hva i all verden er det Bergen Kommune driver med? Det er et spørsmål som har rullet gjennom bergenske ganger i snart et tiår, hver gang en ny episode i den evigvarende strandsone-sagaen utspiller seg. Hvis du har savnet en politisk komedie med mer plot twists enn en moderne Netflix-serie, så har Bergen kommune levert varene.
Kapitlene i denne episke fortellingen
La oss ta det fra toppen. Året var 2008 - ja, for seksten år siden - da Bergen kommune bestemte seg for å ansette sin egen "strandsonejeger". Ikke spøk. Mens resten av oss var opptatt med finanskrisen og iPhone-revolusjonen, hadde Bergen kommune funnet sin nye fiende: brygger, naust, uthus etc. som var ført opp uten nødvendig tillatelse etter plan- og bygningsloven.
Bergen kommune gjennomførte en kartlegging av strandsonen i 2009 – 2011, for å avdekke ulovlige tiltak. Tre år brukte de på denne kartleggingen. Tre år! For å sammenligne: det tok Norge mindre tid å bygge ut hele oljefondet enn det tok Bergen kommune å kartlegge sine egne brygger.
Resultatet? Kommunen registrerte ulovligheter på 1400 eiendommer. 1400! Det vil si at kommunen fant potensielle problemer på halvparten av de 2800 eiendommene de undersøkte. Enten var Bergen-borgerne verdens mest lovløse bryggeeiere, eller så var det noe fundamentalt galt med denne operasjonen.
Den store oppdagelsen
Her kommer plottet som ville fått Agatha Christie til å skrive om kontrakten sin. I samarbeid med Bergen byarkiv oppdaget Harris Advokatfirma at det nesten ikke var spor av private brygger i byggesaksarkivet til Bergen kommune før midten av 80-tallet.
Vent litt. La oss forstå dette riktig: Bergen kommune brukte årevis på å jage "ulovlige" brygger, men hadde selv mistet dokumentasjonen som kunne bevise om de var lovlige eller ikke? For perioden 1965-1986 fant vi bare én frittliggende trebrygge (og den hadde naboprotest som måtte saksbehandles), samt 10 private betongbrygger, som alle hadde noe spesielt ved seg.
Det er som om politiet skulle arrestere deg for fartsovertredelse, men hadde glemt å notere hva fartsgrensen var.
Høyesterettsdramaet
Fast forward til 2024, og vi får endelig klimakset i denne langtrukne komedien. En 76 kvadratmeter stor brygge oppført på 1970-tallet ble kampens symbol. Bryggen tilhørte Spar Kjøp-brødrene Tom Eide-Knudsen og Iwan Eide Knudsen, og saken gikk hele veien til Høyesterett.
Staten tapte. Først i tingretten, så i lagmannsretten, og til slutt - med et smell - i Høyesterett 3. desember 2024. Tre runder, tre nederlag. Det er som å tape i fotball til samme lag tre ganger på rad, og hver gang insistere på omspill.
Høyesterett mener uttrykket «andre varige konstruksjoner og anlegg» må tolkes i lys av de eksemplene som er nevnt i lovteksten. Med andre ord: Bergen kommune hadde ikke bare tapt saken, de hadde misforstått loven i utgangspunktet.
Det store snuet
Så hva skjer når du har brukt over et tiår på å jage vindmøller? Jo, du snur og later som om ingenting har skjedd. Byrådet setter i gang behandling av nye strandsonesaker etter høyesterettsdom, og plutselig kan om lag 100 saker settes strek for.
Chris Jørgen Rødland (H), leder av utvalg for miljø og byutvikling, sier det beste: "Avgjørelsen i Høyesterett bekrefter det vi allerede trodde: Det er gjort saksbehandlingsfeil i flere bryggesaker".
"Det vi allerede trodde"? Da lurer man jo på hvorfor de ikke trodde det for ti år siden, før de satte i gang dette sirkuset.
Leksjonen Bergen kommune lærte
Etter et tiår med strandsonejakt, millioner av kroner i ressurser, uttallige rettssaker og en høyesterettsnederlag, har Bergen kommune endelig lært en viktig leksjon: Kanskje man burde sjekke om man faktisk har hjemmel i loven før man begynner å kreve at folk skal rive ned bygninger som har stått i 50 år.
Jo eldre et mulig ulovlig tiltak er, jo høyere bør terskelen være for å kreve riving. Hvis det har gått flere tiår før kommunen gjør noe, har tiltakshaver en berettiget forventning om å få la tiltaket stå, som advokater påpekte allerede i 2022.
Epilogen
Så hva har vi lært av Bergen kommunes tiårige odyssé i strandsonen? At byråkrati kan være som en dårlig sitcom - det tar for lang tid, manuset gir ikke alltid mening, og du ender opp med å lure på hvem som egentlig er ansvarlig for hele greia.
Men hey, i det minste har 100 bergenske brygge-eiere nå grunn til å puste lettet ut. Og Bergen kommune? De kan endelig gå videre til neste prosjekt - forhåpentligvis etter å ha sjekket lovgrunnlaget først denne gangen.
For oss som har fulgt denne sagaen fra sidelinjen, gjenstår det bare å si: Tusen takk for underholdningen, Bergen kommune. Det har vært en helt... episk forestilling.
Neste uke: Hvorfor det tok Bergen kommune ti år å finne ut at de hadde mistet sine egne arkiver.
