Norge kunne blitt en bedre versjon av Sveits - hva gikk galt?
En programvareutvikler ser tilbake på verdens største bortspilte mulighet
La oss være brutalt ærlige: Norge hadde alle forutsetningene for å bli Europas ultimate premium-destinasjon. Vi hadde fjell som Sveits, men høyere. Vi hadde banker som kunne konkurrert med deres, men vi valgte å investere i Telenor-aksjer i stedet. Vi hadde sjansen til å bli kontinentets mest eksklusive, raffinerte nasjon. I stedet ble vi landet som diskuterer hvem som skal betale for kaffe på jobben.
Hva Sveits gjorde riktig (og vi ikke)
Diskresjonen som kunstform
Sveitserne forvandlet taushet til gull. Bokstavelig talt. Mens de perfeksjonerte bankhemmeligheter og diplomati, utviklet vi evnen til å snakke høyt i telefonen på T-banen om personlige problemer. Sveitserne skapte myter om sine hemmelige bankkontoer. Vi skapte "Sommerhytta" på Facebook hvor alle kan følge med på at du spiste fiskeboller til lunsj.
Klokker vs. Krumsøl
Sveits ble synonymt med presisjon og kvalitet gjennom sine eksklusive klokker. Norge? Vi har Bergans-jakker og krumsøl. Ikke at det er noe galt med krumsøl, men "Swiss precision" høres hakket mer sofistikert ut enn "Norwegian approximately-around-four-ish-ness."
Sjokolade som diplomati
Mens Sveits erobret verden med Toblerone og Lindt, sendte vi verden... kjøttkaker i boks. Sveitsisk sjokolade er en opplevelse. Norsk sjølaga lefse med smør og sukker er definitivt også en opplevelse, bare ikke den typen som får ambassadører til å underskrive handelsavtaler.
Våre fantastiske feilskjær
Vi valgte åpenhet fremfor mystikk
Norge gikk all-in på transparens og likhet. Fantastisk for demokratiet, ikke så verst for eksklusiviteten. Sveits holdt seg mystiske og utilgjengelige. Norge publiserte skattelistene online. "Her er nøyaktig hvor mye Kari fra naboblokka tjener!" Er det noe mindre mystisk enn å vite at kollegaen din tjener 47.000 kroner mer enn deg?
Janteloven vs. Elite-kultivering
Mens Sveits kultiverte en eksklusiv elitekultur med private skoler og diskrete nettverk, implementerte vi janteloven med militær presisjon. "Du skal ikke tro du er noe," sa vi, og omfavnet det med en entusiasme som ville imponert nordkoreanske propagandaministre.
Resultatet? Sveits har Davos – det ultimate stedet for verdens elite å møtes og konspirere. Norge har Tromsø, hvor vi møtes for å diskutere om det er for kaldt til å gå på skitur.
Skiturisme: En bortspilt mulighet
Norge hadde de beste fjellene, den beste snøen, og den lengste skitradisjonene. Men mens Sveits pakket inn sine alpedestinasjoner i luksus og eksklusivitet, holdt vi fast ved prinsippet om at ski skal være for folket. Flott for demokratiet, ikke så verst for å tiltrekke internasjonale millionærer som vil betale 2000 euro for en helg på fjellet.
Våre tragikomiske prioriteringer
Olje vs. Banker
Norge fant olje og tenkte: "Fantastisk! Nå kan vi bygge verdens største pensjonsfond!" Sveits så på banker og tenkte: "Fantastisk! Nå kan vi bli verdens diskreteste pengehvaskeri – unnskyld, private wealth management center."
Resultatet? Norge har et statens pensjonsfond som er så stort at det kunne kjøpt hele Sveits. Men vi bruker det til å finansiere dagpenger og NAV. Sveits bruker sine banker til å finansiere... vel, vi vet ikke hva, og det er akkurat det som er poenget.
Design og arkitektur
Norsk design er minimalistisk og funksjonelt. Sveitsisk design er minimalistisk og dyrt. Den lille forskjellen mellom "dette er praktisk" og "dette koster en formue fordi det er praktisk" viste seg å være ganske betydelig i markedsføringstermer.
Nøytralitet som merkevare
Begge land har tradisjon for nøytralitet, men brukte den forskjellig. Sveits forvandlet sin nøytralitet til en lukrativ forretningsmodell – "Vi tar ikke side, men vi tar gjerne imot pengene deres." Norge brukte sin nøytralitet til å bli verdens mest entusiastiske fredsmeklere, noe som er beundringsverdig, men mindre lønnsomt.
Hva kunne vært annerledes?
Hvis vi hadde tenkt som sveitsere
Forestill deg et Norge som hadde omfavnet eksklusivitet i stedet for likhet. Bergen kunne vært det nye Zürich. Stavanger kunne konkurrert med Genève. Og Trondheim? Vel, Trondheim kunne fortsatt vært Trondheim, men med dyrere kaffe.
Vi kunne hatt private banktjenester der diskresjon var så viktig at selv kontoinnehaverne glemte hvor mye penger de hadde. I stedet har vi DnB hvor alle kjenner din økonomi gjennom Vipps-transaksjoner: "Så du betalte 47 kroner for en kaffe på Grünerløkka? Fancy!"
Alpine luksus med norsk sjarm
Tenk på mulighetene: Eksklusive skianlegg i Lofoten hvor overnatting koster mer enn de fleste biler. Gourmet-restauranter som serverer reinsdyr-carpaccio til priser som kunne finansiert små nasjoners budsjetter. Private helikopterturer til Nordkapp for å se midnattssol, til priser som reflekterer opplevelsens unikhet.
Konklusjonen: Det er ikke for sent (eller jo, det er det)
Norge valgte å bli en fantastisk versjon av seg selv – egalitært, åpent, og utrolig livskraftig for sine innbyggere. Sveits valgte å bli rik på andres penger mens de holdt seg diskrete. Begge strategier har fungert, bare på helt forskjellige måter.
Men tenk på hva som kunne vært hvis vi hadde kombinert norsk naturskjønhet med sveitsisk forretningssans. Vi kunne hatt fjell-banker der pengene ble oppbevart i nedlagte gruver. Vi kunne solgt "arktisk ro" som en luksusvare til stressede millionærer. Vi kunne hatt hoteller der prisen per natt tilsvarte en gjennomsnittlig månedslønn, og folk ville betalt det med glede.
I stedet har vi bygget et samfunn der alle har råd til hytter, utdanning og helsetjenester. Hvor alle kan gå på ski uten å måtte selge nyren først. Hvor man kan starte et firma uten å trenge en trust fund fra Daddy.
Egentlig ikke så verst, det heller.
Men jeg savner fortsatt tanken på hva slags eksklusiv sjokolade vi kunne laget med norsk melk og arktisk mystikk. "Lofoten Dark" – nå snakker vi forretning.
