Formuesskatten: Den store norske tragikomedien

Eller: Hvordan Norge ble så rettferdig at de norske eierne flyttet ut

Norge har klart kunststykket å skape verdens mest demokratiske skatt – formuesskatt som kun norske eiere må betale, mens utenlandske eiere slipper helt unna. Det er som å lage en fotballkamp der bare det ene laget må bruke øyebind. Rettferdig? Vel, det kommer an på hvem man spør.

Skatten som bare rammer "oss"

I 2025 må du betale formuesskatt hvis nettoformuen din overstiger 1,76 millioner kroner. Høres ikke så verst ut? Jo da, helt til du forstår hva dette betyr i praksis for norske bedriftseiere.

Tenk deg to pizzabakere i samme gate i Bergen. Den ene, Olav, er norsk og har eid pizzeriaet i ti år. Han har bygget opp bedriften, kjøpt ovner, møbler og alt utstyret. Den andre, Giuseppe, kommer fra Italia og kjøper pizzeriaet ved siden av. Begge har like stor omsetning, like mange ansatte og baker like god pizza.

Men her kommer poenget: Olav må betale formuesskatt på verdien av alt utstyret, ovenene og inventaret i bedriften sin – uavhengig av om pizzeriaet går med overskudd eller underskudd. Giuseppe slipper helt unna.

Det er som om fotballreglene sa at bare norske spillere må løpe med 10-kilo vekter på ryggen. "Men det er jo rettferdig," kunne fotballforbundet sagt, "for italienerne må jo betale skatt i Italia også." Ja, men de spiller jo fotball i Norge.

The Great Escape til Sveits

Da milliardær Kjell Inge Røkke flyttet til Lugano i Sveits i 2022, sparte han anslagsvis 120 millioner kroner årlig bare på lavere formuesskatt. Over 70 nordmenn har fulgt etter til Sveits, med flere titalls milliarder i samlet formue.

Røkke sa poetisk at han valgte Lugano fordi "det er verken billigst eller har de laveste skattene, men det er til gjengjeld et flott sted som ligger sentralt i Europa". Ja, og jeg går på treningsstudio for å se på tv-skjermene, ikke for å bli i form.

I Røkkes nye hjemsted Ticino ligger formuesskatten på 0,48 prosent for formue over 52 millioner kroner. I Norge ligger den til sammenligning på totalt 1,1 prosent. Det er som om Vinmonopolet plutselig åpnet en filial ved siden av der ølet koster halvparten.

Når matematikken blir absurd

Her kommer det virkelig morsomme – eller tragiske, avhengig av hvordan du ser på det. For gründerbedrifter kan formuesskatt på selskapets verdi sette gründeren i en håpløs økonomisk situasjon. Gründere med lav lønn og mye gjeld tvinges til å selge kontrollen over selskapet.

NHO viser at hvis realavkastningen er 1 prosent, går 135 prosent av avkastningen bort i skatt når man kombinerer formuesskatt og inntektsskatt. Les det igjen. 135 prosent. Det er som å spille poker der du må betale mer enn du kan vinne.

Forestill deg å eie en gründerbedrift verdt 10 millioner som ikke har tjent penger ennå (som de fleste gründerbedrifter). Du må likevel betale formuesskatt på verdien. Hvor skal pengene komme fra? Sparekontoen din? Låne penger for å betale skatt på noe som ikke gir deg inntekt? Eller kanskje selge deler av bedriften din til – ta tre gjetninger – utenlandske investorer som ikke betaler formuesskatt?

Det store paradokset

Her er det virkelig ironiske: Norske private eiere er majoritetseiere i over 85 prosent av norske bedrifter og står for 61 prosent av sysselsettingen. Altså, folka som skaper mest jobb i Norge, er de samme som skattes vekk fra Norge.

Det er som om vi skulle straffe de beste fotballspillerne våre fordi de er for flinke. "Du scorer for mange mål, så nå må du spille med bind for øynene og steiner i skoene."

Når formuende nordmenn og gründere flytter ut, endrer de investeringsmønsteret sitt fra å være overvektet i norske selskaper til å investere mesteparten av formuen utenfor Norge. Sjokkerende oppdagelse: Når folk flytter til Sveits, investerer de i sveitsiske og internasjonale bedrifter i stedet for norske.

Konkurransen ingen vil snakke om

Formuesskatt på arbeidende kapital gir utenlandske eiere et reelt konkurransefortrinn. To hoteller ved siden av hverandre kan ha samme drift, men hvis det ene er norskeid må eieren betale formuesskatt, mens det utenlandskeide slipper.

Tenk deg at Rema 1000 og ICA sto ved siden av hverandre, men bare Rema måtte betale en ekstra "norsk-eier-avgift" på kassa. Hvor lenge ville det tatt før alle handlet på ICA?

Norske eiere må betale skatt bare for å eie og bygge verdier i Norge. Utenlandske eiere kan gjøre det samme – uten å bli belastet. Det er ikke bare unfair – det er økonomisk selvmord med stil.

Den store revurderingen

Så hvorfor holder vi på med dette? Jo, fordi partier på venstresiden forsvarer skatten med at den styrker omfordelingen gjennom skattesystemet. Det høres fint ut, helt til man innser at det man egentlig omfordeler er norske bedrifter til utenlandske eiere.

Selv Arbeiderpartiet er nå åpne for å endre formuesskatten, med nestleder Jan Christian Vestre som sier de er "opptatt av at skattesystemet skal være omfordelende" men "ikke gift med den ene eller den andre innretningen". Det er politikerspråk for "vi begynner å skjønne at vi har rotet det til."

Konklusjonen

Norge er et av de få landene i Europa som har formuesskatt. Våre naboland Sverige, Finland og Danmark har ikke formuesskatt. Sverige fjernet sin formuesskatt i 2007. Resultatet? Stockholm rangeres nummer fem i Europa for gründerøkosystem, mens Oslo ligger langt bak på 25. plass av 30.

Det er som om vi ser at alle naboene våre har sluttet å gå med tunge steiner i ryggsekken, løper fortere og får bedre resultater – men vi bestemmer oss for å ta på oss enda tyngre steiner fordi det "bygger karakter."

Formuesskatt på arbeidende kapital er ikke bare rettferdighetens fiende – det er sunn fornufts fiende. Vi straffar de som skaper arbeidsplasser, favoriserer utenlandske eiere, og lurer oss selv til å tro at vi bygger et mer rettferdig samfunn mens vi egentlig bare eksporterer våre beste entreprenører til Sveits.

Kanskje det er på tide å innse at i en globalisert verden kan ikke engang Norge være så spesielle at vi kan ignorere matematikk, konkurransevilkår og sunn fornuft – uansett hvor gode intensjonene våre er.

Men hei, i det minste er vi konsistente. Vi klarer å være urettferdige på en veldig rettferdig måte.