Palestinakomiteen – mellom solidaritet og kontrovers

De kaller seg selv en solidaritetsorganisasjon. Motstanderne kaller dem alt fra antisemitter til feilinformatører. Med over 13 000 medlemmer og 55 år på baken er Palestinakomiteen en av Norges mest omstridte organisasjoner. Men hvem er de egentlig – og hvorfor vekker de så sterke reaksjoner?

Fra gateaktivister til massebevegelse

Det startet i 1970, født ut av den antiimperialistiske bevegelsen. I dag har Palestinakomiteen 33 lokallag over hele Norge og har mer enn doblet medlemstallet sitt siden 2023. Under ledelse av Line Khateeb driver de informasjonsarbeid, politisk påvirkning og demonstrasjoner for det de kaller "palestinernes rett til selvbestemmelse og frihet".

Men suksessen deres har en skyggeside. Jo større de blir, desto kraftigere blir kritikken.

"De sprer feilinformasjon"

Nammo, det norske forsvarsselskapet, har ved flere anledninger anklaget Palestinakomiteen for å spre direkte feilinformasjon. I et leserbrev i oktober 2024 skrev Nammos informasjonsdirektør at organisasjonen holder fast ved påstander som enkelt kan bevises falske.

Eksemplene er konkrete: Palestinakomiteen har hevdet at norske våpen dreper på Gaza, at Nammo leverer ammunisjon til F-35 fly som brukes av Israel, og at rakettmotorer fra Norge brukes til å drepe palestinere. Nammo tilbakeviser alt sammen. De påpeker at norske myndigheter aldri har åpnet for eksport av forsvarsmateriell til Israel, og at dette ville være ulovlig. To utenriksministre har bekreftet dette.

Palestinakomiteen holder likevel fast ved sine påstander om norsk medvirkning til det de kaller folkemord. De viser til indirekte leveranser via andre land og norskproduserte komponenter i internasjonale våpensystemer. Hvem som har rett i denne tekniske debatten er vanskelig for vanlige folk å bedømme – men konsekvensene er reelle. Nammos fabrikker har opplevd demonstrasjoner, blokkerte innganger, og til og med forsøk på sabotasje.

Antisemittisme-anklagene

Det er kanskje den mest alvorlige anklagen: Er Palestinakomiteen antisemittisk?

Organisasjonen har ved gjentatte anledninger blitt beskyldt for nettopp dette. Spesielt da de oppfordret til boikott av Eurovision Song Contest i Tel Aviv i 2019. Den israelske ambassaden i Norge har også kritisert deres logo – et kart over Palestina der Israel er slettet ut. Ambassaden hevder at komiteens ideologi ikke støtter fred, men er en oppfordring til å utslette den jødiske staten.

Palestinakomiteen avviser anklagene blankt. De påpeker at de i sitt prinsipprogram tar avstand fra alle former for diskriminering, inkludert antisemittisme. Deres kritikk, hevder de, retter seg mot israelsk politikk og behandlingen av palestinere – ikke mot jøder som folk. De skiller mellom anti-sionisme (motstand mot den politiske ideologien) og antisemittisme (hat mot jøder).

Men Store norske leksikon påpeker noe viktig: Palestinakomiteens hovedmål siden starten i 1969 har vært at palestinske flyktninger skal få vende tilbake til området de forlot i 1948. I praksis vil dette bety at det ikke er plass til staten Israel, slik den er organisert i dag.

Væpnet kamp og sivil ulydighet

Palestinakomiteen tar i sitt program til orde for noe som får mange til å reagere: De mener at Israels okkupasjon av Palestina gir palestinerne en folkerettslig rett til væpnet kamp mot Israel, og de støtter denne kampen.

Samtidig kritiserte de Hamas sine terrorangrep 7. oktober 2023. Line Khateeb var tydelig på at komiteen fordømmer alle angrep på sivile. Men de mener også at angrepet må forstås i kontekst av 16 års blokade av Gaza – en blokade FN har kalt folkerettsstridig kollektiv straff.

I Norge bruker Palestinakomiteen det de kaller "sivil ulydighet" – blokkering av fabrikkinnganger, store demonstrasjoner, og kraftig politisk press. De selv kaller det nødvendig aktivisme. Kritikerne kaller det trakassering og intimidering.

Når aktivisme blir ubehagelig

Det er lett å støtte ytringsfriheten når man er enig. Vanskeligere når man er uenig.

Cecilie Hellestveit, folkerettsekspert, har opplevd å bli kalt både "Hamas-hore" og "Israel-hore" på plakater. Hun har mottatt negative meldinger fra Palestina-aktivister mens hun jobbet med krigsfanger i Ukraina. Andre kritikere av Palestinakomiteen rapporterer om ubehagelige opplevelser, selv om organisasjonen selv oppfordrer til fredelige protester.

Nammos ansatte har opplevd blokkerte innganger til jobb. Fotballkamper blir truet av forstyrrelser. Kunstnere og akademikere blir presset til å ta stilling. Hvor går grensen mellom legitim politisk aktivisme og det som føles som trakassering?

Palestinakomiteen selv mener de må bruke alle lovlige virkemidler for å stoppe det de ser som folkemord. De kan ikke leie lobbyister som næringslivet kan, argumenterer de, så de må ta til gatene.

Suksessen de ikke kan benekte

Uansett hva man mener om metodene, har Palestinakomiteen lykkes med noe fundamentalt: De har flyttet den norske opinionen.

Da Norge anerkjente Palestina som selvstendig stat 28. mai 2024, var det kulminasjonen av flere tiårs påvirkningsarbeid. Flere norske kommuner har inngått vennskapsavtaler med palestinske byer. LO, Rødt, SV og deler av norsk kulturliv støtter deres sak. Og medlemstallene eksploderer.

Det gjør dem også til en maktfaktor i norsk politikk som ikke kan ignoreres – selv av de som misliker dem intenst.

To sannheter?

Her er dilemmaet: Palestinakomiteen ser seg selv som en nødvendig motvekt mot det de oppfatter som ukritisk støtte til Israel i vestlige land. De mener de kjemper mot en okkupasjonsmakt som bryter folkeretten.

Kritikerne ser en organisasjon som sprer feilinformasjon, bruker aggressive metoder, og som i praksis arbeider for en løsning der Israel ikke kan eksistere. De mener Palestinakomiteen romantiserer væpnet motstand og lukker øynene for palestinske overgrep.

Kanskje finnes det ikke én sannhet her. Kanskje er det nettopp derfor Palestinakomiteen vekker så sterke reaksjoner – både for og imot.

Hva nå?

Med den pågående konflikten i Midtøsten ser det ikke ut til at Palestinakomiteen kommer til å dempe sin aktivitet. Tvert imot. Senest denne helgen varsler de store protester i forbindelse med Norges fotballkamp mot Israel.

For de 13 000 medlemmene er det en rettferdig kamp for undertrykte menneskers frihet. For kritikerne er det en ideologisk kampanje som bruker tvil og frykt som våpen.

En ting er sikkert: Palestinakomiteen kommer ikke til å forsvinne. Og debatten om dem kommer heller ikke til det.

Dette er en kompleks sak med sterke meninger på begge sider. Denne artikkelen forsøker å presentere både kritikk og forsvar.Lesere oppfordres til å søke informasjon fra flere kilder og danne sine egne meninger.