HR og HMS i 2026: Mennesker først, alltid
Det er noe fint med å komme på jobb og faktisk trives der. Å føle seg trygg, sett og verdsatt. Det høres kanskje selvfølgelig ut, men bak den gode følelsen ligger det faktisk et helt system av lover, forskrifter og bevisste valg fra arbeidsgivere som bryr seg.
Velkommen til en liten reise gjennom HR- og HMS-landskapet i Norge – hvor vi skal se på hva som kreves av deg som arbeidsgiver, hvilke trender som former arbeidslivet fremover, og ikke minst: hvorfor alt dette faktisk betyr noe for oss mennesker.
HMS: Tre små bokstaver, stor betydning
HMS står for helse, miljø og sikkerhet – og i Norge er dette ikke bare fine ord på et papir. Det er lovpålagt for alle virksomheter som har ansatte.
Internkontrollforskriften er selve ryggraden i norsk HMS-arbeid. Den krever at alle virksomheter jobber systematisk og dokumentert med å forebygge uheldige hendelser, sikre et godt arbeidsmiljø, og redusere risiko. Det handler om alt fra å ha brannslukkingsapparat på plass til å sørge for at ingen føler seg utbrent eller mobbet på jobben.
De åtte elementene du må ha på plass
For å tilfredsstille kravene må virksomheten din ha kontroll på følgende:
Oversikt over lover og forskrifter som gjelder for din virksomhet
Tydelig ansvarsfordeling – hvem gjør hva i HMS-arbeidet?
Kartlegging av farer og risikoer i arbeidshverdagen
Handlingsplaner for å redusere risiko
Rutiner for å melde fra om avvik og forbedringsforslag
Opplæring av alle ansatte i HMS
Dokumentasjon av alt det ovennevnte
Jevnlig gjennomgang og forbedring av rutinene
Det fine er at dette ikke trenger å være komplisert. For en liten virksomhet kan det være så enkelt som et par sider med tydelige rutiner. For større bedrifter blir det naturligvis mer omfattende.
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg: Hvem må ha hva?
Fra 1. januar 2024 kom det viktige endringer i arbeidsmiljøloven som berører mange flere virksomheter enn før:
Verneombud er nå pålagt for alle virksomheter med fem eller flere ansatte (tidligere var grensen ti). Verneombudet er de ansattes representant i HMS-saker og skal passe på at arbeidsmiljøet er forsvarlig – både det fysiske og det psykososiale.
Arbeidsmiljøutvalg (AMU) må opprettes i alle virksomheter med mer enn 30 ansatte (tidligere 50). Har du mellom 10 og 30 ansatte, skal AMU opprettes hvis en av partene krever det.
Merk deg at verneombud og AMU-medlemmer har krav på 40 timers opplæring, selv om dette kan forkortes hvis partene er enige og lager en skriftlig forsvarlighetsvurdering.
2026: Det psykososiale arbeidsmiljøet får lovfestet tyngde
Her kommer en viktig nyhet for alle arbeidsgivere: Fra 1. januar 2026 trer endringer i arbeidsmiljøloven i kraft som gir det psykososiale arbeidsmiljøet samme lovmessige tyngde som det fysiske.
Hva betyr dette i praksis? Jo, faktorer som tidspress, uklare forventninger, emosjonelle belastninger, konflikter, vold og trusler skal nå kartlegges og risikovurderes på samme måte som støy og kjemikalier. Arbeidsgivere må kunne dokumentere at de har gjort alt riktig for å forebygge og håndtere psykososiale belastninger.
«Psykiske lidelser står for over 1,9 millioner tapte dagsverk per kvartal – rundt 26 prosent av alt sykefravær i Norge.»
Dette er ikke bare juss – det handler om mennesker. Stress, utbrenthet og dårlig arbeidsmiljø koster, både i kroner og i menneskelig lidelse.
Sykefraværet: Gode nyheter, men fortsatt arbeid å gjøre
Etter noen tunge år med høyt sykefravær, særlig under og etter pandemien, ser vi endelig en positiv trend. I 3. kvartal 2025 var det totale sykefraværet på 6,5 prosent, og trenden har vært nedadgående hele året.
Det betyr omtrent én million færre sykedager så langt i 2025 sammenlignet med 2024!
Noen nøkkeltall:
Helse- og sosialtjenester har fortsatt høyest sykefravær (6,9 prosent)
Kvinner har fremdeles betydelig høyere sykefravær enn menn (6,1 mot 3,7 prosent legemeldt)
Psykiske lidelser går ned, men utgjør fortsatt en stor andel
Gradert sykmelding brukes mer, særlig ved psykiske lidelser (39 prosent)
Den gode nyheten? Virksomheter som jobber aktivt og systematisk med arbeidsmiljøet ser resultater. Det nytter!
HR-trender som former arbeidslivet i 2025
La oss løfte blikket og se på de større trendene som påvirker hvordan vi jobber med mennesker i organisasjoner:
1. AI kommer – men mennesket forblir i sentrum
Kunstig intelligens gjør sitt inntog i HR-arbeidet. Chatboter som svarer på vanlige spørsmål, automatisering av administrative oppgaver, og prediktive modeller som kan forutse turnover – mulighetene er mange.
Men den virkelige utfordringen handler ikke om teknologien i seg selv. Det handler om å bygge kompetanse hos ansatte og ledere, etablere klare retningslinjer for etisk bruk, og aldri glemme at HR dypest sett handler om mennesker.
2. Ferdighetsbasert rekruttering
Vitnemål og sertifikater er ikke lenger alt. Flere virksomheter fokuserer nå på hva du faktisk kan og hvem du er, fremfor hvilken utdanning du har. Det åpner dører for mennesker med utradisjonelle karriereveier og øker mangfoldet i arbeidslivet.
3. Hybrid arbeidshverdag er kommet for å bli
Fleksibilitet er ikke lenger et gode – det er en forventning. For å tiltrekke de beste talentene må virksomheter tilby gode løsninger for hjemmekontor, samarbeidsverktøy og en kultur som fungerer uavhengig av hvor folk befinner seg fysisk.
4. Likelønn og åpenhet
EU har vedtatt et nytt likelønnsdirektiv som vil påvirke norske virksomheter. Allerede nå bør arbeidsgivere gjennomgå lønnspraksiser og forberede seg på økt åpenhet rundt lønn. Dette handler ikke bare om compliance – det handler om rettferdighet.
5. Bærekraft møter HR
Bærekraft er ikke lenger noe som bare angår miljøavdelingen. Ansatte, særlig de yngre, ønsker å jobbe for virksomheter som tar samfunnsansvar. HR har en nøkkelrolle i å bygge en kultur der bærekraft er integrert i alt vi gjør.
HMS-kort: Nye bransjer omfattes fra 2026
En liten praktisk oppdatering: Fra 1. januar 2026 må også sjåfører og medhjelpere som utfører transport med varebil under 3,5 tonn bære HMS-kort. Dette er del av et større grep for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sikre seriøse aktører i bransjen.
Bygge- og anleggsbransjen, bilpleiebransjen og renholdsbransjen har allerede krav om HMS-kort for sine ansatte.
Arbeidstilsynet skjerper tilsynet
Det er verdt å nevne at Arbeidstilsynet hvert år gjennomfører rundt 17 000 tilsyn i virksomheter over hele landet. Ved mer enn halvparten av tilsynene finner de forhold som må rettes opp.
Fra 1. juli 2024 økte dessuten den øvre rammen for overtredelsesgebyr kraftig – fra 15 G til 50 G eller 4 prosent av virksomhetens årsomsetning. Det er med andre ord blitt dyrere å ignorere HMS-arbeidet.
Men la oss ikke motiveres av frykt for straff. La oss motiveres av at et godt arbeidsmiljø gir friskere, gladere og mer produktive mennesker. Det er god business – og det er rett og slett det riktige å gjøre.
Veien videre: Fra teori til praksis
Så hva bør du gjøre hvis du vil komme i gang eller forbedre HMS-arbeidet i din virksomhet?
Start med det grunnleggende:
Lag en enkel, skriftlig oversikt over HMS-rutinene deres
Sørg for at verneombudet (hvis dere har eller skal ha et) har fått opplæring
Gjennomfør en risikokartlegging – og husk å inkludere psykososiale faktorer
Ha en årlig vernerunde der dere går gjennom arbeidsmiljøet
Bygg kultur:
Snakk åpent om arbeidsmiljø i ledermøter og allmøter
Ta tilbakemeldinger fra ansatte på alvor
Feire små seire når dere forbedrer noe
Følg med på utviklingen:
Hold deg oppdatert på nye lovendringer
Delta på kurs og konferanser
Ikke vær redd for å søke råd hos Arbeidstilsynet, bransjeorganisasjoner eller HMS-rådgivere
Avsluttende tanker
HR og HMS handler i bunn og grunn om det samme: å ta vare på mennesker. I en tid med rask teknologisk utvikling, geopolitisk usikkerhet og endrede forventninger fra arbeidstakere, er det lett å bli overveldet.
Men kjernen forblir enkel: Folk som trives, presterer bedre. Virksomheter som bryr seg om sine ansatte, tiltrekker de beste talentene. Arbeidsplasser der det er trygt å si fra, unngår alvorlige feil.
Så ta en ekstra kikk på HMS-permen deres (eller lag en hvis dere ikke har!). Spør hvordan kollegaen din egentlig har det. Og husk at bak alle forskrifter, paragrafer og statistikker står det mennesker – mennesker som fortjener en arbeidsplass der de kan blomstre.
Det er ikke så mye mer komplisert enn det.
