Når alle kan kode, hvem blir hengende etter?
En ny teknologirevolusjonen er i gang, men ikke alle er med på leken
Vi står midt i det som kanskje blir den mest demokratiske teknologirevolusjon noensinne. For første gang i historien kan hvem som helst – uten en eneste linje kode i bagasjen – bygge avanserte apper og programvare. Alt du trenger er evnen til å beskrive hva du ønsker med vanlige ord. KI-en gjør resten.
Velkommen til vibbekoding-æraen
"Vibe coding" – eller vibbekoding som vi kan kalle det på norsk – er det nye svarte innen teknologi. Begrepet, som ble introdusert av OpenAI-medgründer Andrej Karpathy, beskriver en helt ny måte å skape teknologi på. Du "viber" deg frem til det du ønsker å lage gjennom naturlig språk, mens kunstig intelligens oversetter drømmene dine til fungerende kode.
To nordiske selskaper har posisjonert seg helt i front: norske Databutton og svenske Lovable. Førstnevnte holder til hjemme hos oss, mens sistnevnte er i investorsamtaler som kan gi dem en verdsettelse på astronomiske 1,5 milliarder dollar. Hvis det går i boks, kan vi snart ha Nordens neste enhjørning – og den blir svensk.
Begge selskapene har én ting til felles: De retter seg mot folk uten teknisk bakgrunn. Og det ser ut til å være genialt. For når flere får tilgang til å eksperimentere og løse problemer, eksploderer både mangfoldet av ideer og innovasjonstempoet.
Den digitale kløften får nye dimensjoner
Men her kommer plot twist. Selv om teknologien i teorien gjør det mulig for alle å bygge, er det ikke alle som hopper på toget like raskt. En dansk studie avslører noe oppsiktsvekkende: Da ChatGPT tok verden med storm, var det hele 20 prosentpoeng forskjell mellom kjønnene på hvem som tok teknologien i bruk først.
Selv når forskerne sammenlignet ansatte på samme arbeidsplass med identiske arbeidsoppgaver, var forskjellen fortsatt på 16 prosentpoeng. Interessant nok viste studien at både menn og kvinner trodde like mye på produktivitetsforbedringene de kunne oppnå. Forskjellen lå i tilnærmingen: Kvinner ønsket oftere opplæring før de kastet seg ut i det.
Dette reiser et viktig spørsmål: Vil samme mønster gjenta seg med vibbekoding-verktøy som Lovable og Databutton? Verktøy som i teorien ikke krever noen forutgående kompetanse eller opplæring?
Når KI spiser jobber
Samtidig som teknologien demokratiseres, skjerpes kampen om de beste KI-talentene. Selskaper som Shopify og Duolingo har innført ansettelsesstopp for stillinger hvor KI kan gjøre jobben. Budskapet er krystallklart: Før du ansetter et menneske, må du først vurdere om KI kan løse oppgaven.
Og så har vi det Sam Altman kalte "den store jaktsesongen": Meta og Mark Zuckerberg ringer rundt til konkurrentenes beste ingeniører og tilbyr signeringsbonuser på opptil 100 millioner dollar. Hundre. Millioner. Dollar.
Dette sier noe fundamentalt om arbeidsmarkedet i 2025: Evnen til å bruke KI regnes ikke lengre som et konkurransefortrinn, men som et minimumskrav.
En FN-advarsel som bør ta oss
FNs arbeidsorganisasjon har levert en urovekkende rapport: Kvinner i høyinntektsland har nesten tre ganger så høy risiko som menn for at arbeidsoppgavene deres havner i høyeste risikokategori for KI-automatisering.
Dette er ikke bare tall på et regneark. Dette handler om reelle mennesker som risikerer å falle utenfor arbeidsmarkedet i en tid hvor teknologien endrer spillereglene raskere enn noen gang før.
Hva kan vi gjøre?
Svaret er ikke å stoppe teknologiutviklingen – det toget har forlengst forlatt stasjonen. Men vi kan jobbe aktivt for å sikre at alle får like muligheter til å hoppe på.
Dette handler om mer enn bare tilgang til teknologi. Det handler om å skape trygghet rundt eksperimentering, om å bygge inkluderende læringsmiljøer, og om å anerkjenne at folk har forskjellige tilnærminger til nye verktøy.
Bedrifter må ta ansvar for å sikre at hele arbeidsstokken – uansett kjønn, alder eller bakgrunn – får mulighet til å mestre de nye verktøyene. Utdanningssektoren må integrere KI-kompetanse i alle fag, ikke bare teknologifagene.
Fremtiden bygges nå
Vi står ved et historisk veiskille. Teknologien gir oss muligheten til å demokratisere innovasjon på en måte vi aldri har sett før. Men demokrati krever at alle får delta, ikke bare de som alltid har vært først ut.
Den digitale kløften handler ikke lenger bare om hvem som har tilgang til teknologi, men om hvem som mestrer den. I en verden hvor KI-kompetanse blir like grunnleggende som å kunne lese og skrive, har vi et kollektivt ansvar for å sikre at ingen blir hengende etter.
For når alle kan kode, bør alle kunne kode.
Basert på "Jakten på KI-talentene" av Sophia Adampour, publisert i E24.
