Når AI blir voksen
Velkommen til en uke der kunstig intelligens tok et skritt fra eksperiment til infrastruktur, der børskurser svingte som aldri før, og der Norge fortsatte sin reise mot å bli et AI-samfunn.
Ukas store overraskelse: Claude blir en voksen verktøykasse
Onsdag 5. februar 2026 lanserte Anthropic sin Claude Opus 4.6-modell, og det var ikke bare en vanlig oppdatering. Dette var et kraftutsagn i AI-racet mot OpenAI og Google, og Wall Street fikk seg en kraftig oppvåkning.
Hva gjør Claude Opus 4.6 så spesiell?
Tenk deg at du har en assistent som ikke bare kan kode, men som faktisk forstår hele prosjektet ditt. Claude Opus 4.6 kommer med:
1 million tokens kontekstvindu 🎪
For de av oss som ikke teller tokens til daglig: Dette betyr at Claude nå kan holde oversikt over omtrent 750 000 ord samtidig. Det tilsvarer 15 romaner eller en hel kodbase. Den nye modellen skårer 76% på MRCR v2-testen (opp fra 18,5% for forgjengeren), som måler evnen til å finne nåla i høystakken når høystakken er veldig stor.
Agent-team 👥
Her blir det virkelig spennende. I stedet for én AI-assistent som jobber seg gjennom oppgaver sekvensielt, kan du nå dele arbeidet mellom flere agenter. En agent jobber med frontend, en annen med API-et, en tredje med datamigrering - alle koordinerer seg selv. Scott White, Anthropics produktsjef, beskriver det som å ha et talentfullt team av mennesker som jobber for deg.
"Vibe working"-æraen ✨
"Jeg tror vi nå går over til noe som nesten kan kalles vibe working," sa Scott White i et intervju. Det er ikke lenger snakk om å beskrive hver eneste detalj - AI-en skjønner stemningen, konteksten og hva du egentlig er ute etter.
Tallene som imponerer
Claude Opus 4.6 er ikke bare rask på tangentene. På GDPval-AA-testen (som måler økonomisk verdifullt kunnskapsarbeid innen finans, jus og andre domener) slår Opus 4.6 OpenAIs GPT-5.2 med cirka 144 ELO-poeng. I praksis betyr dette at Claude vinner sammenligningstester cirka 70% av gangene.
På Terminal-Bench 2.0 (agentisk koding) har den høyeste skåren i industrien. På Humanity's Last Exam (en kompleks tverrfaglig resonnementtest) leder den alle andre toppmodeller.
Den urovekkende superkraften
Men så kommer den delen som fikk sikkerhetsmiljøet til å sette seg litt ekstra rett i stolen: Under testing fant Claude Opus 4.6 over 500 tidligere ukjente sårbarheter (zero-days) i åpen kildekode-biblioteker. Og den gjorde dette uten å bli bedt om det - den bare oppdaget og rapporterte dem.
Som Anthropic selv skriver: "Opus 4.6 leser og resonnerer om kode på samme måte som en menneskelig forsker ville gjort - ved å se på tidligere fikser for å finne lignende bugs som ikke ble adressert, oppdage mønstre som pleier å skape problemer, eller forstå et stykke logikk godt nok til å vite nøyaktig hvilken input som ville knekke det."
Dette er samtidig fantastisk og litt skremmende. Fantastisk fordi det kan hjelpe med å sikre kodebasen vår. Skremmende fordi, vel, samme evne kan også brukes av de med dårlige intensjoner.
Børspanikken: Når AI spiser sine egne barn
Her blir det virkelig interessant. Dagene før og etter Claude-lanseringen opplevde programvareaksjer det som kun kan beskrives som en masseflukt.
Tallene som forteller historien
WisdomTree Cloud Computing Fund: Ned 20% i 2026 så langt, inkludert 6,5% bare i uke 6
HubSpot: Falt 39% i 2026 (etter en 42% nedgang i 2025)
Figma: Stupte 40%
Atlassian: Ned 35%
Shopify: Falt 29%
Salesforce og ServiceNow: Begge mistet rundt 25% av verdien
Mandag 3. februar utløste frykten for Anthropics nye verktøy en børsrute på 285 milliarder dollar i software- og serviceaksjer. Goldman Sachs' kurv av amerikanske programvareaksjer sank 6% - den største énedagsnedgangen siden tariffkvartalet i april 2025.
Hva er investorene redde for? 🤔
Kort fortalt: At AI-agenter som Claude Cowork (med sine nye plugins for juridisk arbeid, økonomi, salg og markedsføring) vil erstatte tradisjonelle SaaS-produkter. Hvorfor betale for Salesforce når en AI-agent kan gjøre jobben raskere og billigere?
Men er frykten berettiget? Box-CEO Aaron Levie kaller det "kognitiv dissonans" - selskaper ser kraften i den nye teknologien til å forbedre produktene sine, samtidig som de må forholde seg til frykten utenfra om at AI vil ødelegge dem.
"Det misforstår litt hvor bedrifter faktisk bruker ressursene sine," forklarte Levie til CNBC. ServiceNow-CEO Bill McDermott påpeker at hans produkter fungerer som "det semantiske laget som gjør AI tilgjengelig overalt i bedriften" - de kan ikke erstattes av AI, i hvert fall ikke ennå.
The irony: OpenAI mot annonser
Som et morsomt tillegg i denne dramatikken: Anthropic planlegger å vise en Super Bowl-annonse som tuller med OpenAI for deres beslutning om å satse på annonser for å generere inntekter. OpenAI-sjef Sam Altman kalte annonsen "villedende" og påpekte at OpenAI har flere brukere i Texas alene enn alle Anthropics brukere til sammen.
Cerebras: Nvidia-utfordreren som samler inn milliarder
Mens Anthropic gjorde bølger i AI-modellverdenen, gjorde chipprodusenten Cerebras noe som fikk mange til å sperre opp øynene: De hentet inn 1 milliard dollar i en Serie H-runde, med en verdsettelse på 23 milliarder dollar.
Hvorfor dette er interessant
Cerebras lager ikke vanlige AI-chips. De lager wafer-scale-prosessorer - i praksis bruker de nesten en hel silisium-wafer som én enkelt chip i stedet for å kutte den opp i mange små brikker som Nvidia og andre gjør.
Wafer Scale Engine 3 (WSE-3) inneholder:
4 billioner transistorer (19 ganger mer enn Nvidias Blackwell B200)
900 000 spesialiserte kjerner som jobber parallelt
44 gigabyte SRAM-minne
Leverer inferens og trening over 20 ganger raskere enn konkurrentene, ifølge Cerebras selv
Det kule er at denne arkitekturen eliminerer en av de største flaskehalsene i AI-beregning: dataflytting mellom separate chips. Alt skjer på én gigantisk brikke.
Pengene og planene 💸
Tiger Global ledet runden, med deltakelse fra tungvekterne Benchmark, Fidelity, AMD (ja, en konkurrent investerer!), og flere andre. Dette kommer bare fire måneder etter at Cerebras hentet inn 1,1 milliard dollar i Serie G.
Og det blir verre (eller bedre, avhengig av perspektiv): For et par uker siden annonserte Cerebras en avtale med OpenAI verdt over 10 milliarder dollar. De skal levere 750 megawatt datakapasitet til OpenAI innen 2028.
Selskapet planlegger børsnotering i andre kvartal 2026, og investorene satser tydeligvis på at dette er fremtiden for AI-maskinvare.
Markedet generelt: Fra date til regning
"I 2025 tok AI investorene ut på date. I 2026 må teknologien begynne å betale regningen," oppsummerte Yahoo Finance situasjonen perfekt.
Realitetene slår inn
Gjennomsnittlig bedrift brukte 7 millioner dollar på store språkmodeller (LLM) i 2025 - en økning på 180% fra 2,5 millioner i 2024. Prognosene for 2026? 11,6 millioner dollar.
Men her kommer kruxet: 91% av markedsførere bruker nå AI, men bare 41% kan bevise ROI med sikkerhet. Dette er ned fra tidligere år, ikke fordi AI fungerer dårligere, men fordi forventningene har blitt høyere.
"Kaos skaper muligheter!" skrev Byron Deeter fra Bessemer Venture Partners på X. "Mye penger er i ferd med å bli tjent for de som har overbevisningen til å plassere de rette software-innsatsene akkurat nå."
Norge: AI-ambisjoner og virkelighet
Mens den internasjonale AI-verdenen kokte over, foregikk det også mye hjemme i Norge i uke 6.
KI-dagen på UiO 🎓
Onsdag 5. februar var det duket for KI-dagen på Universitetet i Oslo (14:00-17:00), hvor landets fremste forskere diskuterte hvor veien går for kunstig intelligens i samfunnet. Dette er en arena som blir stadig viktigere etter hvert som AI-teknologien akselererer.
KI- og mediedagen ⚡
Også den 5. februar arrangerte NTB og Institutt for journalistikk sin KI- og mediedagen 2026. Her var fokuset på hvordan norske redaksjoner faktisk tar i bruk AI-verktøy i praksis.
Noen av høydepunktene:
"5 på 50 minutter": Fem ferske eksempler på hvordan norske redaksjoner har tatt i bruk KI
Olle Zachrison fra BBC News: Delte innsikt i BBCs KI-plan og deres Style Assist-verktøy bygget på en finjustert BBC-LLM
Lars Adrian Giske fra Polaris Media fortalte om hvordan iTromsø "vibekoder" for å løfte saker
Praktiske eksempler fra TV2, Bergen Tidende, Sogn Avis og Sykepleien
Dette er den virkelige AI-revolusjonen - ikke glorete modeller, men faktiske redaksjoner som lærer å bruke verktøyene smart.
Regjeringens 80%-mål
Som vi husker fra desember, har regjeringen satt et ambisiøst mål: 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke kunstig intelligens innen 2026. Med "AI Norge" under Digitaliseringsdirektoratet og den kommende norske AI-loven (som implementerer EUs AI Act fra sommeren 2026), bygger Norge infrastruktur for ansvarlig AI-bruk.
Større trender i uke 6
World Models: Neste generasjon AI
Flere tegn tyder på at 2026 blir et stort år for "world models" - AI-systemer som lærer hvordan ting beveger seg og samhandler i 3D-rom slik at de kan gjøre prediksjoner og ta handlinger.
Yann LeCun forlot Meta for å starte sitt eget world model-lab og søker angivelig 5 milliarder dollar i verdsettelse. Fei-Fei Lis World Labs lanserte sin første kommersielle world model, Marble. Og Anthropics Model Context Protocol (MCP) - "USB-C for AI" - har blitt raskt adoptert av OpenAI, Microsoft og Google for å koble AI-agenter til eksterne verktøy.
Fra hype til pragmatisme
"Hvis 2025 var året AI fikk en realitetssjekk, vil 2026 være året teknologien blir praktisk," skrev TechCrunch. Fokuset skifter fra å bygge stadig større språkmodeller til det vanskeligere arbeidet med å gjøre AI brukbar - å deploye mindre modeller der de passer, bygge inn intelligens i fysiske enheter, og designe systemer som integreres sømløst i menneskelige arbeidsflyter.
Festen er ikke over, men industrien begynner å nyktre til.
Sikkerhet og regulering
Uke 6 markerte også viktige fremskritt på sikkerhets- og reguleringsfronten.
AI-agentidentitet
En ny undersøkelse fra Cloud Security Alliance viser at organisasjoner er i en "time-to-trust"-fase hvor AI-agenter skalerer raskere enn identitets- og sikkerhetsrammeverket kan tilpasse seg. 40% planlegger å øke budsjettene spesifikt for AI-agenter - 34% med dedikerte budsjettlinjer.
Amerikansk lovgivning
Mangfoldige amerikanske stater jobber med AI-regulering:
New York: Guvernør Kathy Hochul støttet kraftig Senator Andrew Gounardes' lovforslag om barn og AI-sikkerhet
Michigan: SB 760 forbyr chatbot-operatører å tilby produkter til mindreårige som kan oppmuntre til selvskading
Oklahoma: Over et dusin AI-relaterte lovforslag under behandling
Texas: Flere lovforslag om deepfakes, AI-generert innhold og mental helsevern
Norge og EU AI Act
Norge forbereder seg fortsatt på implementering av EUs AI-forordning, med høring planlagt før sommeren og norsk lov som skal tre i kraft fra sensommeren 2026. Dette setter rammen for hvordan bedrifter og offentlig sektor kan bruke AI på innovative og etisk ansvarlige måter.
Hva betyr dette for deg?
Uke 6 2026 var en uke som viste at AI ikke lenger er fremtiden - det er nåtiden. Men det betyr ikke at alt forandrer seg over natta.
For utviklere og tech-folk:
Claude Opus 4.6 og lignende modeller gjør deg ikke overflødig - de gjør deg mer effektiv. Lær å jobbe med AI som en junior-kollega som trenger veiledning, ikke som en erstatter.
For bedrifter:
Programvareaksjer faller fordi investorer er nervøse, men din faktiske virksomhet trenger ikke å være det. Se på AI som et verktøy som kan forsterke det dere allerede gjør bra, ikke som en trussel mot eksistensen.
For norske organisasjoner:
Med regjeringens 80%-mål og AI Norge-satsingen er det på tide å bevege seg fra "skal vi bruke AI?" til "hvordan skal vi bruke AI ansvarlig og effektivt?"
For alle:
Følg med på sikkerhetsaspektet. Modeller som kan finne sårbarheter kan også utnyttes. Regulering og ansvarlig bruk er ikke buzzwords - det er nødvendigheter.
Til slutt
Uke 6 2026 var en berg-og-dal-bane. Vi så kraftige teknologiske fremskritt, børspanikk, milliardfinansiering, og norske aktører som viser vei i ansvarlig implementering.
Det som er klart er at AI nå er en del av den grunnleggende infrastrukturen i teknologiindustrien - ikke et sidespor eller eksperiment. Som Jasper beskrev det: Markedsføring har gått inn i "den operasjonelle æraen av AI."
Spørsmålet er ikke lenger om AI vil forandre hvordan vi jobber, men hvordan vi tilpasser oss forandringen på en måte som gjør oss bedre, ikke bare raskere.
Og kanskje, bare kanskje, er det akkurat det Scott White mente med "vibe working" - at teknologien endelig begynner å forstå ikke bare hva vi vil, men hvorfor vi vil det.
