Datasentergalskapen: Når kunstig intelligens spiser strøm som et tenåringsguttelag spiser pizza

1. januar 2026 – Mens de fleste av oss satt hjemme og nøt nyttårsaften med et glass i hånden, foregikk det et helt annet fyrverkeri i kulissene: Den globale kappløpet om å bygge verdens største, tørstigste og mest strømslukende datasentre noensinne.

Velkommen til AI-alderen – der strømregninga blir skummel

La meg male deg et bilde: Bare i Norge har strømforbruket til datasentre økt med 50 prosent i løpet av første halvår 2025. Altså, ikke over ti år, ikke over fem år – men på seks måneder. Vi snakker om en økning fra 0,9 TWh til 1,4 TWh. For å sette det i perspektiv: Det tilsvarer strømforbruket til alle de elbilene vi nordmenn er så stolte av, ganger et par ganger.

Og det er bare begynnelsen.

Google tar seg en kopp Telemark-kaffe

Google har besluttet at Skien er det nye Silicon Valley. De investerer 600 millioner euro i et datasenter som skal ta 240 MW i første fase. Det høres ikke så ille ut? Hold deg fast: På sikt har de søkt om opptil 860 MW – det er nesten fem prosent av hele Norges strømforbruk.

La det synke inn. Ett. Enkelt. Datasenter.

Og før du rekker å si "grønn energi", så har Google allerede sikret seg kraftavtaler med Tellenes vindpark i Rogaland. Smart? Absolutt. Fremdeles litt vanvittig? Jepp.

Narviks nye nabobedrift: En strømmonster

Aker og OpenAI har bestemt seg for at Narvik skal få et AI-datasenter som på sikt vil bruke opptil 290 MW. For å gi deg et konkret bilde: Det tilsvarer strømforbruket til over 110 000 boliger årlig.

Lokale innbyggere er delt i synet på dette. Noen drømmer om arbeidsplasser og økonomisk vekst. Andre ser for seg strømpriser som stiger fra dagens koselige 10 øre/kWh til svimlende 40-50 øre/kWh innen 2030.

Datasenteret får et fascinerende navn: Stargate Norway. Ja, du leste riktig. Navnet antyder at vi skal reise til fremtiden, men kanskje vi bare reiser til en fremtid med dyrere strøm?

Det globale vanviddet: Tallene som får hodet til å svimle

Norge er små poteter i den store sammenhengen. La oss ta en titt på den globale situasjonen:

Tallene som teller:

• Global kapasitet: 114 GW i 2025 (en femdobling siden 2005!)
• Forventet vekst: 163 GW innen 2030 – en dobling på bare fem år
• Strømforbruk: 485 TWh årlig globalt (1,7% av all verdens strøm)
• Investeringer: De store aktørene (Google, Meta, Amazon) bruker 325 milliarder dollar bare i 2025

For å sette dette i perspektiv: De tre største tech-gigantene bruker mer penger på datasentre i ett år enn det ville koste å bygge rundt 65 nye atomkraftverk.

Hvor bygges dette?

USA leder an (som vanlig):

• Northern Virginia: Verdens største datasentermarked med 523 MW nykapasitet siste år
• Atlanta: Tredoblet sin kapasitet til 1,279 MW
• Texas: 413 datasentre og fortsatt voksende

Europa henger med:

• London: 1,828 MW live kapasitet
• Dublin: 1,471 MW (ganske imponerende for en øy)
• Frankfurt og Paris i voldsom vekst

Asia-Stillehavet:

• Tokyo: 1,489 MW
• Singapore: Så fullt at det knapt er plass til en ekstra server (2% ledig kapasitet)
• India: Fordobler kapasiteten fra 950 MW til 1,800 MW innen 2026

Men hvorfor egentlig denne galskapen?

Svaret er enkelt og komplisert på samme tid: Kunstig intelligens.

ChatGPT, Midjourney, alle de fancy AI-verktøyene som har eksplodert de siste årene – de trenger rå datakraft. Og ikke bare litt. Vi snakker om:

• AI-modeller som krever multi-megawatt effekt bare for å trenes opp
• Nye GPUer som genererer så mye varme at vanlig luftkjøling ikke holder – man må bruke væskekjøling
• Mega-datasentre med minst 1 GW kapasitet som blir standarden for å trene fremtidens AI-modeller

Det er ikke lenger nok å ha et vanlig datasenter. Nei, nå skal vi ha "AI-fabrikker" som er 5-6 ganger mer kapitalkrevende enn tradisjonelle anlegg.

Kostnadene: $5,5 millioner per megawatt (og oppover)

Median investeringskostnad per datasenterprosjekt? $800 millioner. Det tilsvarer rundt $5,5 millioner per installert MW.

Men for AI-datasentre? Gangr det med fem eller seks.

Hvorfor? Fordi du trenger:

• Spesialisert hardware (hello, Nvidia GPUs til astronomiske priser)
• Væskekjølingssystemer
• Ultra-høytetthets-racks
• Strømforsyning som kan levere stabilt under ekstreme belastninger

Det er som å sammenligne en vanlig bolig med et slott – begge har vegger og tak, men prislappene er i helt forskjellige univers.

Norges dilemma: Grønn gullgruve eller strømkrise?

Tilbake til lille Norge. Vi står overfor et interessant dilemma:

Pro-argumentene:

• Vi har fornybar energi (90% vannkraft)
• Stabilt klima og politikk
• Kaldt vær = naturlig kjøling = billigere drift
• Internasjonale tech-giganter vil investere milliarder her
• Arbeidsplasser (Lefdal Mine Data Center har 200 personer inn portene hver dag)

Mot-argumentene:

• Datasentre står for 36% av total reservert nettkapasitet i Norge
• Kun 14% er reservert til tradisjonell industri
• Strømforbruket nesten doblet på to år
• Risiko for fortrengning av annen industri
• Færre arbeidsplasser per MW enn tradisjonell industri
• Strømprisene kan stige dramatisk i områder med store datasentre

Rødt krever full stopp i utbyggingen til det kommer et nasjonalt konsesjonssystem. Stortinget diskuterer heftig. Folk i Narvik er delt.

Fremtiden: Hva skjer nå?

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) spår at Norges datasentre vil bruke:

• 6 TWh i 2030
• 8 TWh i 2035
• 10 TWh i 2040

For kontekst: Det er mer enn det totale strømforbruket i Bergen, Stavanger og Kristiansand til sammen.

Globalt? Bain & Company forventer at USA's datasenterforbruk alene vil doble til 409 TWh innen 2030.

Og hvis du lurer: Hvor får de strømmen fra?

Dette er milliondollarspørsmålet (eller, rettere sagt, milliarddollarspørsmålet).

Løsningene som utforskes:

• Fornybar energi: Google bruker vindkraft, andre satser på solceller
• Atomkraft: Flere prosjekter utvikler små modulære reaktorer (SMR) for datasentre
• Naturgass: Noen bruker dette som overgangsløsning (ikke spesielt grønt)
• Batterisystemer: Store energilagre som kan jevne ut belastningen
• Overflødig kraft: Bygge der det er kraftoverskudd (som i Nord-Norge)

Men her er tingen: Selv med alle disse løsningene, er det et 10 GW kraftgap forventet i USA innen 2028. Det tilsvarer strømmen som trengs for å forsyne 7,5 millioner hjem i et helt år.

Den store avslutningen: Er vi vitne til fremtiden eller galskapen?

Svaret er antakelig: begge deler.

På den ene siden bygger vi infrastrukturen for morgendagens AI-drevne samfunn. Datasentrene som bygges nå vil drive alt fra medisinske gjennombrudd til klimamodeller til... ja, ChatGPT-versjoner som er enda smartere enn den du snakker med i dag.

På den andre siden er det noe litt vanvittig over tempoet. Vi bygger datasentre raskere enn vi klarer å bygge ut strømnettet. Vi reserverer mer kraft til servere enn til industri som faktisk gir arbeidsplasser. Vi risikerer strømpriser som vil treffe vanlige folk hardt.

Så hva lærer vi av dette?

1. AI-revolusjonen krever energi. Mye energi.
2. Norge er attraktivt – kanskje litt for attraktivt for vårt eget beste
3. Regulering kommer – spørsmålet er om den kommer raskt nok
4. Strømprisene vil sannsynligvis stige – spesielt der datasentrene bygges
5. Dette er bare begynnelsen – veksten fortsetter de neste 5-10 årene

Og kanskje den viktigste lærdommen: Neste gang noen spør deg om AI er fremtiden, kan du svare: "Ja, men fremtiden er tørstig. Etter strøm."

Mens du har lest denne artikkelen, har verdens datasentre brukt omtrent 55 000 kWh. Det tilsvarer det en gjennomsnittlig norsk husholdning bruker på 2,5 år. Sov godt med den tanken.