AI-høydepunkter uke 51 2025: Når julefreden møter AI-krigen 🎄🤖
Akkurat når vi skulle slappe av med gløgg og julekaker, eskalerer AI-kappløpet til nivåer som ville fått selv Julenissen til å miste pusterommet. Velkommen til uke 51 – der Google og OpenAI ikke akkurat holder juleferie.
🎁 Ukas julegave: Googles Gemini 3 Flash
- desember kastet Google sin største gave under AI-treet: Gemini 3 Flash. Dette er ikke bare en oppdatering – det er Googles måte å si "takk for i år, OpenAI" på.
Gemini 3 Flash kombinerer toppmodernene evnene til Gemini 3 Pro med en hastighet og effektivitet som får konkurrentene til å se ut som de står i en digital kø. Modellen presterer bedre enn mange større frontier-modeller på benchmarks som GPQA Diamond (90,4%) og Humanity's Last Exam (33,7% uten verktøy). Det mest imponerende? Den gjør dette mens den er tre ganger raskere enn Gemini 2.5 Pro – og koster en brøkdel.
For oss vanlige dødelige betyr dette at Gemini 3 Flash nå er standardmodellen i Gemini-appen og AI Mode i Google Search, tilgjengelig gratis over hele verden. Du kan mate den med videoer, bilder, lyd eller tekst, og få ut alt fra reiseplaner til quizer. Tenk deg å laste opp en video av deg selv som spiller pickleball og få personlige treningstips på sekunder. Eller tegne en skisse og la AI-en gjette hva du lager. Fremtiden er her, folkens. 🎨
Google har ikke akkurat vært beskjedne med lanseringen heller. Siden de slapp Gemini 3, har de prosessert over 1 billion tokens per dag via API-en sin. For å sette det i perspektiv: Det er omtrent som å lese hele Bibelen 400 millioner ganger. Hver dag.
🔥 OpenAI i "Code Red": Når konkurransen blir personlig
Mens Google feiret, var stemningen hos OpenAI noe mer... intenst. Sam Altman sendte visstnok et internt "Code Red"-memo i desember etter at ChatGPTs trafikk dabbet av mens Googles markedsandel vokste. Responsen? GPT Image 1.5 – lansert 16. desember med fire ganger raskere bildegenerering og bedre instruksjons-følging.
Det er som å se på en tenniskamp, men i stedet for baller flyr det AI-modeller fram og tilbake. Først lanserte Google Gemini 3 i november, OpenAI svarte med GPT-5.2, og nå kommer Google med Flash mens OpenAI oppgraderer sine bildegenererings-evner. Det er utmattende bare å følge med! 😅
🏭 Nvidia: Den stille giganten som bygger infrastrukturen
Mens Google og OpenAI kjemper om overskriftene, sitter Nvidia og smiler hele veien til banken. 15. desember lanserte de Nemotron 3-familien – en serie åpne modeller designet for å drive neste generasjon av agentiske AI-systemer.
Nemotron 3 kommer i tre størrelser – Nano, Super og Ultra – med henholdsvis 30, 100 og 500 milliarder parametere. Nano-modellen alene leverer 4x høyere gjennomstrømming enn forgjengeren, og støtter et kontekstvindu på opptil 1 million tokens. For å sette det i perspektiv: Du kan mate den med omtrent 3000 sider med tekst på én gang.
Det geniale med Nvidias tilnærming er at de ikke bare lanserer modellene – de gir ut treningsdata, reinforcement learning-miljøer og hele oppskriften. Dette er som om Coca-Cola plutselig publiserte sin hemmelige oppskrift. Nvidia satser stort på åpenhet og suverenitet, noe som er spesielt viktig for land som Sør-Korea og EU-land som vil bygge AI i tråd med sine egne data og reguleringer.
🏥 AI redder liv: Medisinsk gjennombrudd fra Michigan
Ikke alle AI-nyheter handler om chatboter og bildegeneratorer. Forskere ved University of Michigan presenterte 16. desember et AI-system som kan diagnostisere koronar mikrovaskulær dysfunksjon (CMVD) – en form for hjertesykdom som er notorisk vanskelig å oppdage – ved bare å bruke en standard 10-sekunders EKG.
Tidligere krevde CMVD-diagnose avansert, dyr bildeteknologi eller invasive prosedyrer. Nå kan legevakter og sykehus uten spesialistutstyr identifisere tilstanden på sekunder. Dette er ikke science fiction – det er AI som faktisk redder liv i dag. ❤️
I samme ånd presenterte forskere også en AI-designet molekyl som betydelig øker effektiviteten av kjemoterapi mot pankreaskreft, en av de mest aggressive kreftformene. AI analyserer molekylstrukturer som menneskelige forskere kanskje overser, og potensielt bidrar til høyere overlevelsesrater.
🌦️ Når AI møter været: NOAAs nye varslingssystemer
- desember gjorde NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) noe som får meteorologer til å juble: De implementerte en ny generasjon globale værmodeller drevet av kunstig intelligens.
Ved å integrere maskinlæring med tradisjonell fysikkbasert modellering, kan disse AI-systemene gi mer nøyaktige prognoser og bedre varseltider for ekstremvær. For oss nordmenn som stadig opplever vildere vær, er dette faktisk ganske relevant. Tenk deg å få flere dagers varsel om den neste Dagmar-stormen! ⛈️
🇺🇸 NIST setter standarden: Cybersikkerhet i AI-æraen
Mens alle andre lanserte produkter, gjorde det amerikanske standardiseringsinstituttet NIST noe vel så viktig: 16. desember slapp de foreløpige retningslinjer for Cyber AI Profile – verdens første omfattende rammeverk for hvordan organisasjoner skal håndtere cybersikkerhet i AI-æraen.
Rammeverket fokuserer på tre områder:
- 🔒 Sikre AI-systemer
- 🛡️ Bruke AI til cyberforsvarsoperasjoner
- ⚔️ Forebygge AI-drevne cyberangrep
Etter over 6500 innspill fra interessenter, er dokumentet nå ute på 45-dagers offentlig høring. Dette er viktig, fordi AI-sikkerhet ikke bare handler om å beskytte modellene – det handler om å beskytte oss alle mot ondsinnede aktører som bruker AI til angrep.
🇳🇴 Norge: Fra forskningsmilliard til praktisk implementering
Mens den internasjonale AI-verden kjører i høygir, fortsetter Norge sin solide oppbygging av AI-infrastruktur. La oss ta en status på hva som faktisk skjer her hjemme.
Den store milliardsatsingen blir virkelighet
I juni 2025 annonserte regjeringen at 1 milliard kroner over fem år skulle fordeles til seks nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens. Nå, i desember, ser vi de første resultatene av denne satsingen:
De seks sentrene dekker alt fra ansvarlig og bærekraftig AI til roboter med innebygd intelligens. Blant partnerne finner vi tungvektere som NTNU, UiO, Simula, SINTEF, St. Olavs hospital, samt bedrifter som Kongsberg Maritime, Aker BP, Equinor, Hydro og DNV. Med andre ord: Dette er ikke småtteri – dette er Norges AI-landslag! 🇳🇴
Hvert senter får inntil 200 millioner kroner over fem år. For å sette det i perspektiv: Det er omtrent prisen for to gode fotballspillere, men potensielt med mye større samfunnsnytte.
KI-loven: Norge på nippet til å regulere AI
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung sendte i sommer utkast til norsk KI-lov på høring. Målet? Norge skal få sin egen lov som implementerer EUs AI Act fra sensommeren 2026.
Dette er ikke bare byråkratisk papirarbeid. KI-loven vil gjøre det mulig for norsk næringsliv og offentlige virksomheter å utnytte AI-mulighetene, samtidig som den sikrer trygg og etisk bruk. Det handler om å finne balansen mellom innovasjon og trygghet – noe som ikke akkurat er den enkleste dansene å mestre.
Norge har også etablert KI Norge – en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI, samt en KI-sandkasse hos Digitaliseringsdirektoratet hvor virksomheter kan teste teknologiske løsninger under veiledning.
Statsministeren setter AI øverst på agendaen
- desember presenterte statsminister Jonas Gahr Støre Regjeringens plan for Norge, og trygg og etisk bruk av kunstig intelligens var et sentralt løfte for de neste fire årene. Som statsministeren sa det selv: "Vi skal ha kontroll over utviklingen, forstå teknologien og bruke kunstig intelligens for å styrke velferden og verdiskapingen i Norge."
Den røde tråden? Trygghet. Norge skal ikke bruke teknologi for teknologiens skyld, men fordi den faktisk gir nytte og verdi for fellesskapet. Dette er pragmatisk norsk teknologipolitikk på sitt beste.
Universitetsektoren: Hvordan lære i en AI-verden?
- desember publiserte Forsknings- og høyere utdanningsminister Kari Elisabeth Kaski et viktig innlegg om hvordan vi skal lære og vurdere i en verden med kunstig intelligens. Problemstillingen er høyst relevant: Studiebarometeret viser at de aller fleste studenter bruker AI i studier og eksamensforberedelser, men samtidig etterlyser de mer veiledning.
Kaski peker på dobbeltheten i AI: Det kan gi oss bedre læring, men også gjøre oss sløvere. KI kan øke vår velstand, men også konsentrere makt hos noen få. Løsningen? Studenter må få opplæring i bruk av KI samtidig som de lærer og vurderes på tradisjonelt vis – ved å lese, skrive, resonnere og snakke.
Som ministeren understreker: "Et vitnemål fra et norsk universitet eller høyskole, det skal vi kunne stole på!" Amen til det! 🎓
💼 Norsk næringsliv: Store ord, liten handling?
Mens regjeringen satser tungt, viser en fersk undersøkelse fra Visma Software Nordic at norske bedrifter fortsatt henger fast i eksperimentfasen. Hele 73% bruker AI på jobb, men 40% bruker det utelukkende eksperimentelt, og seks av ti evaluerer aldri effekten av bruken.
Som Øyvind Larsen, administrerende direktør i Visma Software Nordic, sier det: "Bedriftene står ikke fast fordi teknologien er vanskelig. De står fast fordi de mangler retningslinjer, roller, eierskap og struktur. AI-bruk krever ledelse, ikke bare verktøy."
Dette er faktisk et globalt problem. MIT publiserte i juli en studie som viste at 95% av bedrifter som hadde prøvd AI fant null verdi i det. Men her må vi være litt kritiske til hvordan "suksess" måles. En annen Visma-undersøkelse viser at AI allerede gir størst gevinst i repeterbare, datadrevne prosesser som økonomi og automatisering – men bare for dem som faktisk måler effekten.
5600 milliarder på bordet – hvis vi klarer å samarbeide
Samfunnsøkonomisk analyse anslår at digitalisering og AI kan gi Norge hele 5600 milliarder kroner i økt verdiskaping. Men McKinsey anslår samtidig at bare én av fire virksomheter i dag får betydelig forretningsverdi ut av AI-investeringene sine.
Problemet? Siloer. Markedsavdelingen jager likes, salg jager kvartalstall, og kundeservice slukker branner. De måles på forskjellige KPIer og deler ikke data. Når AI skal inn i denne miksen, blir det ofte kaos.
Internasjonalt ser vi at vinnerne er de som bryter ned siloene og skaper tverrfaglige vekstteam. Tall fra BCG viser at selskaper med integrerte kommersielle team vokser opptil 30% raskere enn konkurrentene. Bain & Company bekrefter at fjerning av slike flaskehalser kan øke resultatene med 20-25%.
Med andre ord: Teknologien er klar. Spørsmålet er om organisasjonene våre er det. 🤔
🎯 Google vs. OpenAI: Hvem vinner egentlig?
La oss zoome ut litt. Hva skjer egentlig i dette kappløpet mellom Google og OpenAI?
OpenAI hadde førstemoversfordelen med ChatGPT i 2022, noe som satte Google i "code red" og sparket i gang utviklingen av Gemini. Nå, tre år senere, har pendelen svingt. Googles markedsandel i ukentlige mobilapp-nedlastninger, månedlige aktive brukere og globale nettstedbesøk har alle nylig økt mer enn ChatGPTs, ifølge en rapport fra The Information.
Men dette er et maratonløp, ikke en sprint. OpenAI har fortsatt sterk vekst – meldingsvolumet på ChatGPT har vokst 8x siden november 2024. Samtidig har de 400 millioner brukere i uken, og store enterprise-kunder.
Det interessante er at ingen av disse to gigantene kan slå seg til ro. Anthropic (som laget Claude), Meta (med Llama-modellene), xAI (Elon Musks AI-satsing), og kinesiske DeepSeek puster alle i nakken. Dette er ikke en duell – det er en battle royale.
🎄 Avslutning: Hva betyr dette for deg og meg?
Så, mens Google og OpenAI krangler om hvem som har den raskeste modellen, og mens Norge bygger forskningssentre, hva betyr egentlig alt dette for oss vanlige mennesker?
Jo, det betyr at AI er her for å bli – ikke som en fremtidig greie, men som en del av hverdagen vår akkurat nå. Det betyr at:
🏥 Legen din får bedre verktøy til å diagnostisere deg
🌦️ Værvarselet blir mer nøyaktig
💼 Jobben din kommer til å endre seg (men sannsynligvis ikke forsvinne)
🎓 Utdanningen må tilpasses en ny virkelighet
📱 Verktøyene du bruker daglig blir smartere
Norge gjør faktisk ganske mye riktig her. Vi satser på forskning, vi regulerer ansvarlig, og vi prøver å balansere innovasjon med trygghet. Det er ikke den mest sexy tilnærmingen, men det er kanskje den klokeste.
Og mens de store AI-labene fortsetter sitt kappløp mot AGI (Artificial General Intelligence), kan vi andre fokusere på noe mer praktisk: Å bruke AI til å faktisk løse problemer. Ikke fordi det er trendy, men fordi det gir verdi.
Så der har du det – uke 51 i AI-verdenen. En uke der julefreden møtte AI-krigen, og ingen av dem vant. Men vi som følger med? Vi er definitivt ikke kjeder oss. 🎅🤖
God jul og godt nyttår! Og husk: Selv om AI blir smartere, trenger den fortsatt menneskelig klokskap for å brukes riktig. Det er der vi kommer inn. ✨
