AI-høydepunkter uke 45: Når Siri blir smartere og strømnettet svetter
Velkommen til uke 45, 2025 – der kunstig intelligens fortsetter å gjøre det den gjør best: skape overskrifter, utfordre økonomien, og få oss nordmenn til å lure på om vi har nok strøm til alt dette.
La oss ta en titt på høydepunktene fra uken som gikk, både fra det store utlandet og fra vårt eget AI-Norge.
Apple betaler milliarder for å gjøre Siri... nyttig?
Den store nyheten i uke 45? Apple planlegger å betale rundt 1 milliard dollar i året for å få tilgang til Googles kraftige 1,2 billioner parameter AI-modell for å drive en helt ny versjon av Siri.
Ja, du leste riktig. Den stakkars stemmeassistenten som i årevis har slitt med å skjønne selv de enkleste forespørslene, skal endelig få seg et skikkelig hjerneloft. For noen av oss som har gitt opp å bruke Siri til noe mer avansert enn å sette timere, føles dette som julen i november.
Spørsmålet er bare: Er det verdt en milliard i året? Vel, hvis det betyr at Siri faktisk kan svare på spørsmål uten å foreslå en nettside som "muligens har svaret", så er det nok penger vel brukt.
Når AI-aksjene går på julerus (i feil retning)
Mens Apple satser stort, hadde AI-selskapene en uke de helst vil glemme. Teknologiaksjer tilknyttet AI-boomen mistet samlet over 820 milliarder dollar i markedsverdi denne uken, med Nvidia som falt 7% og Oracle ned hele 8,8%.
Super Micro Computer tok hardest i – ned 23% på en uke. Nasdaq-indeksen noterte sin verste uke siden det globale markedsfallet i april.
Hva skjedde? Investorer begynner å lure på om ikke AI-selskapene kanskje er litt overprisa. Akkurat som da naboen din insisterte på at NFT-apen hans var verdt en million – før den ikke var det.
NVIDIA: Framtiden er roboter (som lever i The Matrix)
På NVIDIA GTC-konferansen i Washington D.C. snakket AI-ledere om hvordan simulasjoner er nøkkelen til å gjøre AI-roboter smartere, og hvordan NVIDIA-teknologi vil skape en ny bølge av humanoide roboter og bedre selvkjørende kjøretøyer.
I praksis betyr dette at robotene øver seg i digital simulering før de slipper løs i den virkelige verden. Litt som når vi spilte The Sims før vi flyttet hjemmefra – bare med høyere innsats.
Microsoft og Google i bildegenerator-kappløpet
Ikke overraskende har både Microsoft og Google lansert nye AI-bildegeneratorer. Microsoft introduserte MAI-Image-1, sin første proprietære AI-bildegenerator, nå tilgjengelig i Bing Image Creator og Copilot, med styrker i mat, naturscener og lyseffekter.
Google forbereder seg på å lansere Nano Banana 2, en oppgradert bildegenerator som lover raskere visuell kreativitet og forbedret kunstnerisk stilmangfold, med vannmerker på alle bilder.
Vannmerkene er et godt grep – slik at vi i framtiden kan skille mellom ekte og AI-genererte bilder av... vel, alt egentlig.
Det norske AI-løftet: Når forskningen får milliarden
Her hjemme skjer det også spennende ting. Regjeringen har besluttet å opprette seks nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens, med totalt minst 1 milliard kroner fordelt over fem år.
Sentrene skal forske på hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet, utvikle teknologien og styrke innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. Fra 50 søknader med over 600 aktører, er nå seks sentre valgt ut – med partnere som spenner fra Simula og NTNU til Aker BP og St. Olavs hospital.
Dette er ikke småpenger, og det setter Norge på AI-kartet for alvor. Vi snakker forskning på alt fra ansvarlig AI til roboter med innebygd intelligens og bruk i helse og industri.
Strømmen går – eller gjør den det?
Men det er ikke bare rosenrødt i AI-Norge. Norske eksperter advarer om at strømnettet kan bryte sammen ved høy belastning, ettersom elbiler, datasentre og varmepumper trekker mer strøm enn noen gang.
Her kommer det doble ironien: Techgiganter som Google, Meta og Microsoft bruker enorme mengder energi i sine norske serverparker – hver gang de trener et AI-system krever det strøm tilsvarende tusenvis av husstander.
Løsningen? Jo, mer AI selvfølgelig! Nye algoritmer skal overvåke forbruket sekund for sekund og justere automatisk hvor energien flyter, med mål om at kunstig intelligens skal forutse toppbelastninger før de oppstår.
Så AI skaper problemet, og AI skal løse problemet. Det er som å slukke ild med bensin, men med ekstra steg.
Næringslivet satser – 40% er med på leken
Det er ikke bare staten som satser. Over 40% av norske mellomstore selskaper investerer i nye AI-verktøy i 2025, med bruksområder som spenner fra automatisert kundeservice til dataanalyse og produksjonsoptimalisering.
I bank og finans brukes AI til å oppdage svindel og analysere risiko, i helsevesenet hjelper maskinlæring leger med å tolke røntgenbilder raskere, og i transport planlegger smarte algoritmer ruter og reduserer drivstoffbruk.
Bunnlinjen
Uke 45 viste oss igjen at AI er her for å bli – enten vi liker det eller ikke. Vi får smartere stemmeassistenter (endelig!), markedet blir nervøst for verdsettelser, forskere får milliardbevilgninger, og strømnettet får jobb med å henge med.
Samtidig beveger vi oss nærmere en framtid der AI-agenter kan gjøre alt fra å planlegge bryllup til å styre kraftnettet. Spørsmålet er ikke lenger om AI vil endre samfunnet vårt, men hvordan vi velger å bruke den.
Og kanskje, bare kanskje, klarer Siri endelig å svare på spørsmålet: "Hvor er nærmeste bensinstasjonen?" uten å foreslå en pizzarestaurant i Bulgaria.
