Internasjonalt

Agenter tar over — og NVIDIA satte tonen

Uke 13 handlet kanskje mer enn noe annet om overgangen fra snakkende AI til handlende AI. NVIDIA GTC-konferansen (som løp inn i uken) slo fast det mange har ant lenge: agentatferd er ikke lenger en fremtidsvisjon — det er produksjon. Store selskaper presenterte ikke demoprosjekter på konferansen, men faktiske systemer i full drift. Samtalen har skiftet fra "er dette mulig?" til "hvordan skalerer vi og styrer det vi allerede kjører?"

Det er en ganske stor forskjell, den der.

GPT-5.4 er ute — modellkappløpet stopper ikke

OpenAI slapp GPT-5.4 i uken, og modellene dundrer ut i et tempo som gjør det vanskelig å henge med. Bare i mars har vi sett GPT-5.4, Gemini 3.1 og Grok 4.20 alle dukke opp. Alibaba la dessuten til sin Qwen 3.5 small-serie — modeller fra 0,8 til 9 milliarder parametere som kan kjøres på en vanlig laptop, og som allikevel slår mye større modeller på en rekke oppgaver. "Vibe coding" får virkelig vind i seilene når den kraftigste KI-en plutselig passer i lomma.

Sora sier farvel (foreløpig?)

En av ukens overraskelser: OpenAI annonserte at de legger ned Sora-APIet, og gir 30 dagers varsel. Årsaken er nedslående enkel — kostnadene per genererte videominutt lot seg rett og slett ikke forene med det brukerne faktisk var villige til å betale. Det er en påminnelse om at imponerende teknologi og bærekraftig økonomi er to ganske forskjellige ting. Videosektoren må nå tenke nytt om hvilke genereringsjobber som faktisk er lønnsomme å kjøre i stor skala.

MCP passerer 97 millioner installasjoner

Model Context Protocol — standarden som lar AI-modeller kommunisere med verktøy og databaser på en felles måte — passerte 97 millioner installasjoner i mars. Det er ikke lenger et eksperiment. Alle store AI-leverandører leverer nå MCP-kompatibel verktøystøtte, og for utviklere er det i ferd med å bli like selvsagt som npm eller Composer. For oss som bygger ting med AI i teknologistabelen, er dette gledelige nyheter: ett felles grensesnitt, færre særløsninger.

Trump setter ned AI-råd med teknologigiganter

Mot slutten av uken kom meldingen om at president Trump planlegger å opprette et nytt teknologiråd med 24 medlemmer, ledet av David Sacks. Blant navnene som nevnes: Mark Zuckerberg, Larry Ellison og Jensen Huang. Rådet skal fokusere på AI-politikk. Det er ganske mye teknologimakt samlet rundt ett bord, og mye vil avhenge av hva rådet faktisk anbefaler — og hvem som lytter.

Fra Norge

NM i AI avsluttet — 2 400 nordmenn konkurrerte

Rett før uke 13 ble NM i AI (Norgesmesterskapet i kunstig intelligens) avholdt for andre gang — denne gangen åpent for alle, ikke bare studenter. Over 2 400 deltakere hadde fire dager på seg til å løse oppgaver fra næringslivet. Premiepotten var på én million kroner, med 400 000 til vinnerlaget. Arrangert av NTNU-gründerne bak selskapet Astar, med partnere som Google, DNV og Norgesgruppen, og oljefondssjef Nicolai Tangen som åpnet arrangementet på Mesh Youngstorget. At det er blitt en kodekonkurranse folk faktisk gleder seg til, er et godt tegn — det betyr at KI-kompetansen er i ferd med å spre seg langt utenfor de vanlige miljøene.

Norske studenter knekker hallusinasjonskoden

Tre masterstudenter fra Universitetet i Oslo kan ha funnet en praktisk løsning på et av KIs mest irriterende problemer: hallusinasjon. Selskapet deres, Reliable AI, jobber ikke med den siste transformasjonssteget der språkmodeller genererer tekst — men direkte med embeddings, altså den matematiske representasjonen av innholdet. Resultatet er et verktøy som lar deg søke og sammenligne store mengder tekst på en deterministisk og transparent måte, uten de typiske feilfaktene. Advokatselskaper er allerede på kundelisten. Det er akkurat den typen forskning der offentlig finansiert akademia og næringsliv finner hverandre, og det er gledelig å se det skje i Oslo.

Kartverket advarer: KI kan misbruke åpne data

Kartverket tok opp en viktig og litt ubehagelig problemstilling på sin årskonferanse: kunstig intelligens kan sammenstille åpne kart- og eiendomsdata på måter som avslører kritisk nasjonal infrastruktur — strømnett, vannforsyning, skjermingsverdige bygg. Professor Morten Goodwin fra UiA sier det rett ut: KI har en slagside som må kontrolleres. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran støtter Kartverkets arbeid med å sikre at delt informasjon faktisk er trygg å dele. Spesielt med 25 000 NATO-soldater på Cold Response-øvelse i norske farvann akkurat nå, er dette ikke teoretiske bekymringer. Det er et viktig og modent bidrag til samtalen om åpne data i en ny tid.

KI-loven på vei — sensommeren 2026

Regjeringen jobber med å gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Målet er at den norske loven om kunstig intelligens trer i kraft fra sensommeren 2026 — omtrent samtidig som hoveddelen av EU-forordningen gjelder i resten av Europa. Digitaliseringsdirektoratet har fått ansvaret for å starte opp KI Norge, en ny nasjonal arena for ansvarlig KI-utvikling. Det er mye å glede seg til i dette rommet, forutsatt at implementeringen tar hensyn til norske særegenheter og ikke bare kopierer regelverket blindt.

🤔 Tanke for uken

Agenter er ikke fremtiden lenger — de er nå. Det betyr ikke at vi skal hive alle arbeidsrutiner over bord med en gang, men det betyr at de av oss som bygger digitale produkter, bør begynne å tenke på arbeidsflyter som sekvenser en agent kan ta eierskap til — ikke bare enkeltoppgaver en KI-assistent kan hjelpe med.

MCP er nøkkelen her. Én protokoll, mange verktøy. Det er slik vi bygger ting som faktisk holder i lengden.

Og så — NM i AI viser at nordmenn er klare for å leke seg med teknologien. Det er bra. Det er faktisk ganske bra. 🇳🇴