AI-høydepunkter – uke 11, 2026

Uke 11 var en uke der kunstig intelligens gikk fra tech-nyhet til geopolitikk, rettssaler og etiske veiskiller. Sett deg godt til rette – det er mye å ta inn over seg! ☕

Anthropic vs. Pentagon – ukens store drama

Hvis du bare skal lese én sak fra denne uken, er det denne.

Mandag 9. mars tok Anthropic – selskapet bak Claude – det oppsiktsvekkende skrittet å saksøke det amerikanske forsvarsdepartementet. Bakgrunnen er en langvarig strid om hvordan Pentagons kan bruke Claude i militære operasjoner. Kjernen i striden handler om to røde linjer Anthropic nekter å gi opp: at Claude ikke skal brukes til masseovervåking av amerikanske borgere, og ikke til fullt autonome dødelige våpen uten menneskelig kontroll.

Forsvarsminister Pete Hegseth stemplet Anthropic som en «supply-chain risk» – en betegnelse som normalt brukes om selskaper med tilknytning til utenlandske motstandere – og blokkerte dermed alle forsvarsaktører fra å bruke Claudes modeller. Trump beordret samtlige føderale etater til øyeblikkelig å slutte å bruke Anthropics teknologi.

Anthropic svarte med å gå til retten i to separate søksmål og kaller de statlige handlingene «enestående og ulovlige», og argumenterer for at myndighetene i praksis prøver å straffe selskapet for beskyttet ytringsfrihet.

Microsoft og en gruppe på 22 pensjonerte høytstående amerikanske militæroffiserer tok Anthropics side i retten, og hevder at Hegseths handlinger er et misbruk av myndighetene til «gjengjeldelse mot et privat selskap». Også forskere fra OpenAI og Google DeepMind leverte støtteskriv i sine personlige roller. Første rettsmøte er satt til 24. mars.

Ironisk nok: Samme dag som Pentagon kunngjorde utestengelsen, klatret Claude-appen til førsteplass på App Store i USA for første gang noensinne. Det finnes tydeligvis ingen bedre markedsføring enn å bli utpekt som en trussel mot nasjonal sikkerhet. 😅

#QuitGPT og folkets dom

Striden mellom Anthropic og Pentagon skjer ikke i et vakuum. Uken (og uken før) har vært preget av en massiv brukerflukt fra ChatGPT etter at OpenAI valgte den stikk motsatte veien og aksepterte Pentagons vilkår. Hele 2,5 millioner brukere kansellerte abonnementer eller erklærte offentlig boikott, og ChatGPT-apper ble avinstallert 295 % oftere enn normalt.

Det er sjelden vi ser AI-etikk bli et konsumentspørsmål på linje med valg av strømselskap eller mobiloperatør. Men det er akkurat det som skjer nå – og det er ganske fascinerende å følge.

Pro-Human AI-erklæringen – uventet koalisjon

En tverrpolitisk koalisjon av tenkere har laget noe det amerikanske myndighetene så langt ikke har klart å produsere: et rammeverk for hva ansvarlig KI-utvikling faktisk bør se ut som. Den såkalte «Pro-Human AI Declaration» er blitt underskrevet av navn som er vanskelig å tenke seg rundt samme bord, blant annet Steve Bannon og Susan Rice, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver.

MIT-fysiker Max Tegmark, som var med å organisere arbeidet, peker på at hele 95 % av amerikanerne nå stiller seg mot et uregulert kappløp mot superintelligens. Det sier noe om stemningen i befolkningen – og gapet mellom folk flest og dem som driver utviklingen fremover.

KI på sykehus – gevinst eller gambling?

På HIMSS-konferansen i Las Vegas – en av helsebransjens største fagmesser – presenterte Oracle, Amazon, Google og Microsoft nye KI-agenter for helsesektoren denne uken. Oracle har for eksempel en agent som hjelper leger i 30 spesialiteter med å skrive notater og foreslå neste steg for pasienter.

Men eksperter løfter et viktig spørsmål: Hvem tester egentlig at disse systemene er trygge nok til å brukes på ekte pasienter? Tempoet i å rulle ut KI i kliniske settinger er høyt – og valideringen henger etter. En påminnelse om at «fungerer i demo» og «trygt i virkeligheten» er to veldig forskjellige ting.

Jobbkutt og AI – uten omskrivinger

Det er noe nytt på gang i arbeidslivet. Block (selskapet bak Square, Cash App og Afterpay) kuttet 4 000 ansatte – nær 40 % av arbeidsstyrken – og CEO Jack Dorsey sa eksplisitt at disse rollene ble overflødige sammenlignet med billigere og mer effektive KI-verktøy. Oracle varslet kutting av 20 000–30 000 stillinger av samme grunn.

Det som skiller dette fra vanlig «omstrukturering»-retorikk er ærligheten: Ingen prater om «effektivisering» eller «strategisk tilpasning». De sier rett ut at KI erstatter folk. Det er ubehagelig lesning, men det er også viktig å vite hva som faktisk skjer.

Neste uke: Nvidia GTC – AI-industriens Super Bowl

Neste uke (16.–19. mars) samles over 30 000 deltakere fra 190 land i San Jose til Nvidias GTC 2026 – årets viktigste AI-konferanse. Jensen Huang holder keynote mandag 16. mars, og det er knyttet store forventninger til nye chip-avsløringer, oppdateringer om agentic AI og fysisk AI som robotikk. Konferansen dekker hele den femlagte KI-stakken: energi, brikker, infrastruktur, modeller og applikasjoner.

Hold øye med den – det pleier å gi en god pekepinn på retningen for hele bransjen de neste 12 månedene. 👀

Fra Norge: KI-direktør søkes, lov på vei og et lite filosofisk spark

KI Norge søker sin første direktør

Etter at regjeringen i vinter besluttet å opprette KI Norge under Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), lyste stillingen som direktør ut tidligere i år. Direktøren får et nasjonalt mandat til å gjøre det enklere for offentlig sektor og norsk næringsliv å lykkes med ansvarlig og verdiskapende bruk av kunstig intelligens i praksis.

KI Norge åpner i august 2026, og blant de første oppgavene er en regulatorisk KI-sandkasse der norske virksomheter – særlig oppstartselskaper og SMB-er – kan få juridisk veiledning og eksperimentere med KI-systemer i trygge rammer. Det høres ut som noe norsk næringsliv virkelig trenger.

KI-loven nærmer seg

Regjeringen legger til rette for at den norske loven om kunstig intelligens trer i kraft fra sensommeren 2026, omtrent samtidig med hoveddelen av EUs KI-forordning. Nkom er utpekt som koordinerende KI-tilsyn i Norge. Tidsplanen er stram, og mange virksomheter er fortsatt i startgropen med å kartlegge hva regelverket faktisk krever av dem.

Merk at mange eksperter anbefaler å ikke vente: det er fornuftig å begynne å kartlegge sin egen risikokategori allerede nå.

Mer enn halvparten av offentlig sektor bruker KI

Mer enn halvparten av norske offentlige virksomheter bruker nå KI i arbeidshverdagen, og de opplever at det frigjør tid, gir raskere oppgaveløsing og øker kvaliteten. Den dårlige nyheten: bare én av fire klarer å gjøre effektivitetsgevinsten om til reelle kostnadsbesparelser, ifølge årets «IT i praksis»-undersøkelse. Det er en interessant utfordring – og kanskje den viktigste jobben til KI Norge fremover.

Et arkitektonisk tankekors

Fra AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo) kom det denne uken et reflektert debattinnlegg av interiørarkitekt og forsker Beata Brzoza. Hun skriver at KI kan generere rom før vi har gått inn i dem – men at det maskinen ikke kan frembringe, er det som ennå ikke er erfart. Det er en vakker formulering av noe mange av oss kjenner på: at KI kan imitere form og mønster, men ikke erstatte den levde erfaringen.

Godt å ha med seg inn i en uke med mye teknologistøy. 🌿

Ukens tanke

Denne uken handlet like mye om hvem som skal bestemme over AI som om selve teknologien. Skal det være militæret? Selskaper? Lovgivere? Eller kanskje brukerne selv – som vi ser med #QuitGPT?

Det er ikke sikkert det finnes ett riktig svar. Men spørsmålene er viktigere enn noensinne.

Ha en god helg! 👋