AI-høydepunkter uke 1, 2026: Fra "show me the money" til lyd-revolusjonen 🚀

Godt nyttår! Mens vi fremdeles lukter nybakte nyttårsforsetter og prøver å huske hva året er, har AI-verdenen allerede skutt ut av startgropa for 2026. La oss kikke på hva som skjer – både ute i verden og her hjemme i Norge. ☕

2026: Året da AI må vise seg verdt pengene 💰

Hvis 2025 var året AI fikk en realitetssjekk, så er 2026 året det skal skje. Og det merkes allerede. "2026 is the 'show me the money' year for AI," sier Venky Ganesan fra Menlo Ventures til Axios. Bedrifter og investorer er lei av vakre demoer og pilotprosjekter – nå er det faktisk avkastning som gjelder.

Dette er en sunnere tilnærming enn den ville optimismen vi så i 2024, men det betyr også at bransjen må levere. Og fort. James Brundage fra EY sier det slik: "Boards will stop counting tokens and pilots and start counting dollars."

Med andre ord: Lekene er over, nå skal det tjenes penger. 💼

DeepSeek starter året med et smell 🎆

Det kinesiske AI-selskapet DeepSeek kunne ikke vente med å dele nyhetene sine. På selveste nyttårsaften lanserte de en forskningsartikkel om Manifold-Constrained Hyper-Connections (mHC) – en ny måte å trene store AI-modeller på som er både mer effektiv og billigere.

For de av oss som ikke har doktorgrad i matematikk: Dette handler i bunn og grunn om å gjøre AI-trening smartere i stedet for bare større og dyrere. DeepSeek viser at du kan oppnå bedre resultater uten å ty til brute-force-tilnærmingen med uendelige mengder datakraft.

CEO Liang Wenfeng publiserte selv artikkelen – noe som vanligvis er reservert for de virkelig store gjennombruddene. Og analytikere er enige: Dette er viktig. Morgan Stanley mener DeepSeek demonstrerer at "bigger is no longer always smarter."

Det er også verdt å merke seg at DeepSeek holder seg til open source-filosofien. Alt er tilgjengelig for andre å lære av og bygge videre på. Som Yann LeCun, AI-sjefen hos Meta, sier: "Because their work is published and open source, everyone can profit from it. That is the power of open research and open source."

For utviklingsland og mindre aktører er dette særlig viktig – det demokratiserer tilgang til toppmoderne AI-teknologi. 🌍

OpenAI går all-in på lyd 🎧

Mens andre fokuserer på stadig smartere chatboter, har OpenAI bestemt seg: Fremtiden er stemmebasert, ikke skjermbasert.

Ifølge rapporter fra The Information har OpenAI de siste to månedene slått sammen flere ingeniør-, produkt- og forskningsteam for å lage en helt ny lydmodell. Målet er å lansere denne i første kvartal 2026 – altså om bare noen uker.

Hva blir nytt? Den nye modellen skal:

• Låte mye mer naturlig og følelsesladet
• Håndtere avbrytelser bedre (som en ekte samtalepartner ville gjort)
• Kunne snakke samtidig som deg (noe dagens modeller ikke klarer)
• Gi raskere og mer nøyaktige svar

Men det stopper ikke der. OpenAI jobber også med en lyd-først personlig enhet som forventes lansert senere i 2026. Denne enheten – designet av ingen ringere enn Jony Ive, den tidligere Apple-designsjefen – skal være helt uten skjerm.

Ja, du leste riktig: Mannen som designet iPhone går nå all-in på å fjerne skjermer. 📱➡️🎤

Ive har vært åpen om at han ønsker å "rette opp feilene" fra tidligere forbrukerenheter og redusere skjermavhengighet. Blant ideene som diskuteres er smarte briller og høyttalere uten skjerm.

Det er en dristig satsing, men OpenAI er ikke alene. Meta har oppgradert sine Ray-Ban-briller til å fungere som retningsbestemte mikrofoner. Google eksperimenterer med "Audio Overviews" som gjør søkeresultater om til samtaler. Og Tesla integrerer AI-assistenter i bilene sine.

Krig mot skjermene? Det høres ut som om Silicon Valley mener alvor. ⚔️

Agenter: Fra ensomme pilotprosjekter til reell produktivitet 🤖

"2026 will be the year of the lonely agent," spår Ryan Gavin fra Slack. Hans poeng er at bedrifter vil spinne ut "hundreds of agents per employee," men de fleste vil bare sitte der ubrukte – som programvarelisenser ingen benytter seg av.

Det er en viss sannhet i dette. AI-agenter har vært hyped som det neste store siden 2024, men i praksis har de vist seg å være vanskelige å implementere ordentlig.

MEN – og dette er et viktig men – 2026 ser faktisk ut til å være året da agentene blir smartere og mer pålitelige. OpenAI og Microsoft har tatt i bruk Model Context Protocol (MCP), og Anthropic har donert det til Linux Foundation for å standardisere hvordan agenter kobler seg til systemer.

Med andre ord: Infrastrukturen kommer på plass. Nå handler det om at bedriftene må bli flinkere til å faktisk bruke den.

Som Dan Rogers, CEO i Asana, sier: "The litmus test is simple: if your 2026 targets could have been your 2024 targets, you're not thinking ambitiously enough about what agents working in concert can actually unlock."

Kanskje det er på tide å tenke større? 🎯

Hva skjer i Norge? 🇳🇴

Mens verden spinner videre, holder Norge koken på hjemmebane. Her er noen norske høydepunkter fra AI-fronten:

AI-loven kommer (endelig!)

Regjeringen har signalisert at den norske AI-loven – som gjennomfører EUs AI Act – skal tre i kraft sensommeren 2026. Dette er omtrent samtidig med at hoveddelen av EU-forordningen trer i kraft.

Som digitaliseringsminister Karianne Tung sa i høst: "Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 og vi skal være i front på etisk og trygg bruk av KI."

Loven vil ikke "forby AI" (som noen fryktere har antydet), men den vil kreve tydeligere dokumentasjon, åpenhet og ansvar for hvordan AI brukes – spesielt i høyrisikosektorer som helsevesen, rettsvesen og utdanning.

Byggebransjen blir mer pragmatisk

Norsk Byggebransje har skrevet en interessant analyse av AI i bygg og anlegg. Deres budskap? Glem den magiske snarvei-tenkningen. I stedet bør bransjen fokusere på praktiske, dagligdagse forbedringer:

• Bedre beslutningsstøtte når leveranser forsinkes
• Automatisert avviksrapportering
• Drone-inspeksjoner av tak, fasader og bruer (Statsbygg og Statens vegvesen har allerede testet dette)

Som de skriver: "AI kan være en uunnværlig assistent, men kun når du gir den gode dagrapporter, løpende avviksrapportering og faktiske fremdriftsdata."

Dette er fornuftig tenkning: AI som verktøy for å gjøre gode prosesser enda bedre, ikke som magi-løsning for dårlige rutiner. ✨

KI Norge etableres

I mars 2025 kunngjorde regjeringen opprettelsen av KI Norge – en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig bruk av kunstig intelligens. Dette blir et utvidet ekspertmiljø innenfor Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

KI Norge skal:

• Være en drivkraft og rådgivningstjeneste
• Fungere som et bindeledd mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer
• Tilby en "AI Sandbox" der norske bedrifter kan eksperimentere og utvikle AI-systemer i et trygt miljø

Dette er viktig infrastruktur for at Norge skal lykkes med AI-satsingen. 🏗️

HR-konferansen setter AI på agendaen

Heather Broomfield, fagdirektør i Digdir og leder for KI Norge, skal holde foredrag på HR-konferansen for offentlig sektor i Lillehammer 20.-22. januar. Temaet? Kompleksiteten rundt AI i offentlig sektor.

Som hun sier: "Det vi vet kommer til å bli viktig for HR i offentlig sektor, er omskolering og kompetanseutvikling knyttet til AI. Vi må møte dette med oppdatert kunnskap og se på hvilke ferdigheter vi trenger å utvikle for å ta gode, bevisste valg til det beste for samfunn og mennesker."

Amen til det. 🙏

Fem trender å holde øye med i 2026 👀

La meg oppsummere de fem viktigste trendene som tegner seg i uke 1:

1. Fra "bigger" til "smarter"

DeepSeek viser at du ikke trenger uendelige ressurser for å lage gode AI-modeller. Effektivitet blir viktigere enn størrelse.

2. Lyd-først revolusjon

OpenAI, Meta, Google og andre satser tungt på at stemme skal erstatte skjermer som primærgrensesnitt. Dette kan endre hvordan vi jobber med teknologi fundamentalt.

3. Agent-økosystemer modnes

Med MCP og bedre infrastruktur kan AI-agenter endelig bevege seg fra demoer til daglig bruk. Men bare hvis bedriftene tar dem i bruk fornuftig.

4. ROI-press øker

Investorer og bedriftsledere krever nå konkrete resultater. Pilotprosjekter og vakre tall om token-bruk er ikke nok lenger – det må vises faktisk avkastning.

5. Regulering blir konkret

Med AI-loven på vei i Norge (og EU) blir det tydeligere hva som kreves for trygg og ansvarlig AI-bruk. Dette er positivt for alle som ønsker å bygge tillit rundt teknologien.

Avslutning: Et spennende år foran oss 🎊

Som Sebastian Raschka, AI-forsker og forfatter, skriver i sin oppsummering av 2025: "Progress in LLMs is less about a single breakthrough, and improvements are being made on multiple fronts via multiple independent levers."

Dette gjelder også for 2026. Det blir ikke én magisk lansering som endrer alt. I stedet vil vi se gradvis fremgang på mange fronter samtidig:

• Bedre modeller
• Smartere inferens
• Mer effektiv trening
• Bedre verktøy for utviklere
• Tydeligere regulering
• Mer praktisk implementering i bedrifter

Og kanskje – bare kanskje – vil 2026 bli året da vi slutter å snakke om AI som en fremtidig teknologi, og begynner å behandle den som en naturlig del av arbeidshverdagen.

Som det ble sagt på en teknologikonferanse nylig: "2026 will be the year of the humans." AI har ikke automatisert oss bort – i stedet har det tvunget oss til å tenke smartere på hva vi er gode til, og hva maskiner er gode til.

Og det, mine venner, er faktisk gode nyheter. 🎉

Så, hva blir din AI-resolusjon for 2026? Del gjerne tanker i kommentarfeltet!

Kilder:

• TechCrunch: "In 2026, AI will move from hype to pragmatism"
• Axios: "AI 2026 trends: bubbles, agents, demand for ROI"
• DeepSeek publikasjoner via arXiv
• The Information: "OpenAI Ramps Up Audio AI Efforts Ahead of Device"
• Regjeringen.no: Norske AI-initiativer og lovforslag
• Norsk Byggebransje: "AI i bygg og anlegg i 2026"
• HR Norge: Informasjon om HR-konferansen