AI-høydepunkter fra uke 46 2025: Når milliardavtaler møter nordisk samarbeid

Velkommen til en ny runde med AI-høydepunkter! Uke 46 har vært en uke der nullene i kontraktene nesten ikke får plass på skjermen, hvor koding-verktøy verdsettes høyere enn hele nasjonalbudsjett, og hvor nordisk samarbeid viser at vi faktisk kan noe annet enn å kangle om hvem som laget smørbrødet først.

💰 OpenAI og AWS: $38 milliarder er det nye "litt"

La oss starte med elefanten i rommet – eller rettere sagt, datasenteret. OpenAI har inngått en avtale med Amazon Web Services verdt svimlende $38 milliarder over syv år. For å sette dette i perspektiv: Det tilsvarer omtrent 420 milliarder norske kroner, eller rundt 8 norske statsbudsjett (hvis vi bare ser på hvor mye penger vi faktisk har å rutte med, ikke oljefondet).

Avtalen gir OpenAI tilgang til hundretusener av Nvidias nyeste GPU-er (GB200 og GB300), med mulighet til å skalere opp til titalls millioner CPU-er. Alt skal være på plass innen utgangen av 2026, med mulighet for videre ekspansjon.

Det interessante her er at dette markerer OpenAIs første skikkelige frigjøring fra Microsoft-klørne. Inntil nylig var Microsoft praktisk talt eksklusiv sky-leverandør, men nå har OpenAI også avtaler med Oracle, Google og altså AWS. Det er litt som å gå fra å være i et eksklusivt forhold til å bli polyamorøs – men med datasentre.

Hva betyr dette egentlig?

• OpenAI får den regnekapasiteten de trenger for å trene neste generasjon modeller
• AWS får en prestisjetung kunde og styrker sin posisjon i AI-kappløpet
• Microsoft må akseptere at de ikke lenger er den eneste i bildet
• Analytikere begynner å mumle nervøst om en "AI-boble" når totale infrastruktur-forpliktelser overstiger $1,4 billioner

🚀 Cursor: Fra kode-editor til $29.3 milliarder saueflokk

Hvis du trodde $38 milliarder var mye, hold deg fast: AI-kodeverktøyet Cursor hevet nylig $2.3 milliarder i Series D-finansiering, noe som verdsetter selskapet til $29.3 milliarder.

La det synke inn: Et verktøy som hjelper utviklere med å skrive kode er nå verdt mer enn mange børsnoterte selskaper med tiår med historie.

Cursor ble grunnlagt av fire MIT-studenter i 2022, lansert i 2023, og har nå:

• Over 1 milliard dollar i årlig inntekt
• Millioner av utviklere som brukere
• 300+ ansatte
• Fortune 500-selskaper i kundeporteføljen

Hva gjør Cursor så spesielt?

Enkelt forklart: De har bygget en AI-native kode-editor som ikke bare foreslår neste kodelinje, men kan generere hele pull requests på 2000 linjer basert på 50 linjer pseudokode. De bruker en kombinasjon av tredjeparts-modeller (Claude Sonnet, Gemini) og egne modeller for å levere det CEO Michael Truell kaller "magiske øyeblikk" i programmering.

Nvidia og Google investerte begge i runden – noe som forteller oss at selv gigantene ser at fremtiden for koding handler om AI-assistanse. Det er også verdt å merke seg at OpenAI prøvde å kjøpe Cursor tidligere i år, men fikk nei takk. Det må ha svedd litt.

🌍 Andre høydepunkter fra uken

Google går all-in på AI-assistanse

Google lanserte Ads Advisor og Analytics Advisor til alle engelskspråklige kontoer. Disse Gemini-drevne assistentene gir kampanje-diagnostikk, optimeringsforslag og dataanalyse via naturlig språk. For oss markedsførere betyr dette at vi snart kan spørre "hvorfor suger kampanjen min?" og faktisk få et fornuftig svar.

Microsoft-data: AI-trafikk konverterer 3x bedre

Microsoft Clarity analyserte trafikk fra 1200+ nettsteder og fant at AI-henvisninger (fra ChatGPT, Copilot, Perplexity og Gemini) konverterer til påmeldinger med 1.66% versus bare 0.15% fra søk. AI-trafikken er fortsatt under 1% av total trafikk, men dette er høy-kvalitets besøkende med klare intensjoner.

Getty taper mot Stability AI i rettssak

I en viktig juridisk avgjørelse i UK tapte bildebyrået Getty Images mot Stability AI i søksmålet om scraping av bilder til AI-trening. Retten slo fast at Stable Diffusion ikke inneholder eller lagrer kopier av verkene brukt i treningen. Dette kan få stor betydning for fremtidig AI-regulering.

🇳🇴 Norske AI-nyheter: Vi er med på leken!

Mens amerikanerne kaster milliarder rundt seg, jobber vi i Norden litt mer... kollektivt. De nasjonale akademiske AI-sentrene i Sverige, Finland, Danmark, Island og Norge har formalisert et samarbeid kalt Nordic AIR. Dette er det første initiativet i sitt slag i den nordiske regionen og fokuserer på nordisk grunnleggende AI-forskning.

NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) er Norges bidrag til dette samarbeidet, sammen med Sveriges WASP, Finlands FCAI, Danmarks P1, og Islands CADIA. Målet er å bygge bro mellom forskere og politikere, og sikre at våre beslutningstakere faktisk får evidensbaserte anbefalinger om AI.

Nordic AI Meet i Norrköping

Konferansen Nordic AI Meet, som ble grunnlagt av NORA i 2021, er designet for å støtte unge forskere. I år blir den holdt i Norrköping, Sverige, 26-27. november. Dette er en viktig arena for kunnskapsdeling og nettverksbygging i nordisk AI-miljø.

Norske AI-satsinger

Norge er også i gang med å etablere AI-Norge under Digitaliseringsdirektoratet, som skal være et nasjonalt knutepunkt for innovativ og ansvarlig bruk av AI. Dette inkluderer en "AI Sandbox" hvor norske bedrifter kan eksperimentere med AI-systemer i et trygt miljø.

Forskningsrådet har dessuten fått 50 søknader om å bli nasjonalt forskningssenter for kunstig intelligens – 19 av disse er videre til finalerunden. Tildelingen skjer i juni.

💭 Hva skal vi tenke om alt dette?

Uke 46 2025 viser oss tydelig at AI-revolusjonen ikke bremser ned – den akselererer. Når et tre år gammelt kode-verktøy verdsettes til nesten 30 milliarder dollar, og OpenAI bruker beløp som får nasjonalbudsjett til å se ut som lommerusk, er det klart at vi er inne i noe stort.

Men er det en boble?

Kanskje. Analytikere begynner å bli nervøse, spesielt når OpenAIs samlede infrastruktur-forpliktelser overstiger $1,4 billioner mens selskapet fortsatt går med tap (selv om inntektene nærmer seg $20 milliarder årlig).

Eller er det fremtiden?

Også kanskje. Hvis AI virkelig revolusjonerer produktivitet og kunnskapsproduksjon på måten mange spår, kan dette være den største teknologiske endringen siden internett.

Det nordiske samarbeidet viser i alle fall at vi ikke bare skal være passive tilskuere. Ved å satse på forskning, etikk og ansvarlig bruk av AI, posisjonerer Norden seg som en region som ikke bare følger med, men faktisk former fremtidens AI-landskap – på våre egne premisser.

Uansett: Hold dere i hatten, folkens. 2025 er langt fra over, og hvis uke 46 er noe å gå etter, kommer vi til å se enda flere galskaper før året er omme.